Om natten i min seng søkte jeg ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

By night on my bed, I sought him whom my soul loves. I sought him, but I didn't find him.

Jeg vil stå opp nå og gå omkring i byen; På gatene og torgene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

I will get up now, and go about the city; In the streets and in the squares I will seek him whom my soul loves. I sought him, but I didn't find him.

Vekterne som går omkring i byen fant meg; "Har dere sett ham som min sjel elsker?"

The watchmen who go about the city found me; "Have you seen him whom my soul loves?"

Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.

I had scarcely passed from them, When I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, Into the chamber of her who conceived me.

Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.

I adjure you, daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires.

Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?

Who is this who comes up from the wilderness like pillars of smoke, Perfumed with myrrh and frankincense, With all spices of the merchant?

Se, det er Salomos vogn! Seksti mektige menn omgir den, Av Israels tapre menn.

Behold, it is Solomon's carriage! Sixty mighty men are around it, Of the mighty men of Israel.

De alle bærer sverd, og er eksperter i krig. Hver mann har sitt sverd ved sin side, På grunn av frykt om natten.

They all handle the sword, and are expert in war. Every man has his sword on his thigh, Because of fear in the night.

Kong Salomo laget seg en vogn Av Libanons tre.

King Solomon made himself a carriage Of the wood of Lebanon.

Han lagde dens stolper av sølv, dens bunn av gull, dens sete av purpur, dens indre prydet med kjærlighet, Fra Jerusalems døtre.

He made its pillars of silver, Its bottom of gold, its seat of purple, Its midst being paved with love, From the daughters of Jerusalem.

Kom ut, Sions døtre, og se kong Salomo, Med kronen hans mor ga ham, På dagen for hans bryllup, På gladens dag i hans hjerte.

Go forth, you daughters of Zion, and see king Solomon, With the crown with which his mother has crowned him, In the day of his weddings, In the day of the gladness of his heart. Lover