Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:

I have come into my garden, my sister, my bride. I have gathered my myrrh with my spice; I have eaten my honeycomb with my honey; I have drunk my wine with my milk. Friends Eat, friends! Drink, yes, drink abundantly, beloved. Beloved

Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.

I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My hair with the dampness of the night.

Jeg har tatt av meg kappen. Skal jeg virkelig ta den på igjen? Jeg har vasket føttene. Skal jeg virkelig skitne dem til?

I have taken off my robe. Indeed, must I put it on? I have washed my feet. Indeed, must I soil them?

Min elskede stakk hånden inn gjennom låsbeslaget. Hjertet mitt banket for ham.

My beloved thrust his hand in through the latch opening. My heart pounded for him.

Jeg sto opp for å åpne for min elskede. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine med flytende myrra, på håndtakene til låsen.

I rose up to open for my beloved. My hands dripped with myrrh, My fingers with liquid myrrh, On the handles of the lock.

Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.

I opened to my beloved; But my beloved left; gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.

Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.

The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.

Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:

I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, That you tell him that I am faint with love. Friends

Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:

How is your beloved better than another beloved, You fairest among women? How is your beloved better than another beloved, That you do so adjure us? Beloved

Min elskede er hvit og rødaktig. Den beste blant ti tusen.

My beloved is white and ruddy. The best among ten thousand.

Hans hode er som det reneste gull. Håret hans er krøllete, sort som en ravn.

His head is like the purest gold. His hair is bushy, black as a raven.

Øynene hans er som duer ved vannbekkene, vasket med melk, montert som juveler.

His eyes are like doves beside the water brooks, Washed with milk, mounted like jewels.

Kinnene hans er som et bed av krydder med tårn av parfymer. Leppene hans er som liljer, dryppende av flytende myrra.

His cheeks are like a bed of spices with towers of perfumes. His lips are like lilies, dropping liquid myrrh.

Hendene hans er som gullringer satt med beryll. Kroppen hans er som ivoryarbeid overlagt med safirer.

His hands are like rings of gold set with beryl. His body is like ivory work overlaid with sapphires.

Bena hans er som søyler av marmor satt på sokler av fint gull. Hans utseende er som Libanon, utmerket som sedrene.

His legs are like pillars of marble set on sockets of fine gold. His appearance is like Lebanon, excellent as the cedars.

Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:

His mouth is sweetness; Yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, Daughters of Jerusalem. Friends