I det trettisjette året av Asas regjering kom Baesja, Israels konge, mot Juda og bygde opp Rama for å hindre at noen kunne dra ut eller komme inn til Asa, Judas konge.

In the thirty and sixth year of the reign of Asa, come up hath Baasha king of Israel, against Judah, and buildeth Ramah, so as not to permit any going out and coming in to Asa king of Judah.

Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:

And Asa bringeth out silver and gold from the treasures of the house of Jehovah, and of the house of the king, and sendeth unto Ben-Hadad king of Aram, who is dwelling in Damascus, saying,

‘Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå, bryt din pakt med Baesja, Israels konge, slik at han trekker seg fra meg.’

`A covenant `is' between me and thee, and between my father and thy father, lo, I have sent to thee silver and gold; go, break thy covenant with Baasha king of Israel, and he doth go up from off me.'

Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og de slo Ijon, Dan, Abel-Maim, og alle lagerbyene i Naftali.

And Ben-Hadad hearkeneth unto king Asa, and sendeth the heads of the forces that he hath unto cities of Israel, and they smite Ijon, and Dan, and Abel-Maim, and all the stores, cities of Naphtali.

Da Baesja hørte dette, sluttet han å bygge på Rama og lot sitt arbeid være.

And it cometh to pass, at Baasha's hearing, that he ceaseth from building Ramah, and letteth his work rest;

Kong Asa tok med seg hele Juda, og de bar bort steinene fra Rama og tømmeret som Baesja hadde brukt, og han bygde opp Geba og Mispa med dem.

and Asa the king hath taken all Judah, and they bear away the stones of Ramah, and its wood, that Baasha hath built, and he buildeth with them Geba and Mizpah.

På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du har stolt på kongen av Aram, og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.

And at that time hath Hanani the seer come in unto Asa king of Judah, and saith unto him, `Because of thy leaning on the king of Aram, and thou hast not leaned on Jehovah thy God, therefore hath the force of the king of Aram escaped from thy hand.

Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i dine hender, fordi du stolte på ham.

Did not the Cushim and the Lubim become a very great force for multitude, for chariot, and for horsemen? and in thy leaning on Jehovah He gave them into thy hand,

For Herrens øyne går over hele jorden for å styrke dem som er helhjertet overfor ham. I dette har du vært tåpelig; derfor skal du heretter ha kriger.’

for Jehovah -- His eyes go to and fro in all the earth, to show Himself strong `for' a people whose heart `is' perfect towards Him; thou hast been foolish concerning this, because -- henceforth there are with thee wars.'

Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var sint på ham for dette; og Asa undertrykte også noen av folket på den tiden.

And Asa is angry at the seer, and giveth him to the house of torture, for `he is' in a rage with him for this; and Asa oppresseth `some' of the people at that time.

Se, Asas gjerninger, de første og de siste, er skrevet i boken til Judas og Israels konger.

And lo, the matters of Asa, the first and the last, lo, they are written on the book of the kings of Judah and Israel.

I det trettiniende året av hans regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig. Selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.

And Asa is diseased -- in the thirty and ninth year of his reign -- in his feet, till his disease is excessive, and also in his disease he hath not sought Jehovah, but among physicians.

Asa la seg til hvile hos sine fedre og døde i det førtiende året av sin regjering.

And Asa lieth with his fathers, and dieth in the forty and first year of his reign,

De begravde ham i en av hans egne graver, som han hadde forberedt i Davids by, og de la ham på en seng fylt med urter og forskjellige krydderblandinger, laget av parfymører. De brente en stor ild til hans ære.

and they bury him in `one of' his graves, that he had prepared for himself in the city of David, and they cause him to lie on a bed that `one' hath filled `with' spices, and divers kinds of mixtures, with perfumed work; and they burn for him a burning -- very great.