Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.

I said in my heart, `Pray, come, I try thee with mirth, and look thou on gladness;' and lo, even it `is' vanity.

Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig,' og om glede: 'Hva gjør den?'

Of laughter I said, `Foolish!' and of mirth, `What `is' this it is doing?'

Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere min lyst med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og å gripe dårskap til jeg så hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dager de lever.

I have sought in my heart to draw out with wine my appetite, (and my heart leading in wisdom), and to take hold on folly till that I see where `is' this -- the good to the sons of man of that which they do under the heavens, the number of the days of their lives.

Jeg gjorde store verk, jeg bygde hus til meg selv og plantet vinmarker.

I made great my works, I builded for me houses, I planted for me vineyards.

Jeg laget hager og parker for meg selv og plantet trær av alle slags frukt.

I made for me gardens and paradises, and I planted in them trees of every fruit.

Jeg laget vannbassenger for å vanne skogene som gir vekst til trær.

I made for me pools of water, to water from them a forest shooting forth trees.

Jeg kjøpte mannlige og kvinnelige tjenere, og jeg hadde tjenere som ble født i huset mitt. Jeg hadde også flokker og horder mer enn noen før meg i Jerusalem.

I got men-servants, and maid-servants, and sons of the house were to me; also, I had much substance -- herd and flock -- above all who had been before me in Jerusalem.

Jeg samlet også sølv og gull for meg selv, og kostbare skatter fra konger og provinser. Jeg skaffet meg mannlige og kvinnelige sangere og menneskenes gleder, en kone og flere koner.

I gathered for me also silver and gold, and the peculiar treasure of kings and of the provinces. I prepared for me men-singers and women-singers, and the luxuries of the sons of man -- a wife and wives.

Og jeg ble stor og økte mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem; også min visdom ble værende hos meg.

And I became great, and increased above every one who had been before me in Jerusalem; also, my wisdom stood with me.

Jeg nektet ikke mine øyne noe av det de ønsket; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.

And all that mine eyes asked I kept not back from them; I withheld not my heart from any joy, for my heart rejoiced because of all my labour, and this hath been my portion, from all my labour,

Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!

and I have looked on all my works that my hands have done, and on the labour that I have laboured to do, and lo, the whole `is' vanity and vexation of spirit, and there is no advantage under the sun!

Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!

And I turned to see wisdom, and madness, and folly, but what `is' the man who cometh after the king? that which `is' already -- they have done it!

Jeg så at det er en fordel med visdom fremfor dårskap, som lyset har over mørket.

And I saw that there is an advantage to wisdom above folly, like the advantage of the light above the darkness.

Den vise har øynene i hodet sitt, men dåren vandrer i mørket; og jeg visste også at samme skjebne oppstår for dem alle.

The wise! -- his eyes `are' in his head, and the fool in darkness is walking, and I also knew that one event happeneth with them all;

Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.

and I said in my heart, `As it happeneth with the fool, it happeneth also with me, and why am I then more wise?' And I spake in my heart, that also this `is' vanity:

For det er ingen varig minne for den vise mer enn for tåpen. I dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør den vise? Sammen med tåpen!

That there is no remembrance to the wise -- with the fool -- to the age, for that which `is' already, `in' the days that are coming is all forgotten, and how dieth the wise? with the fool!

Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.

And I have hated life, for sad to me `is' the work that hath been done under the sun, for the whole `is' vanity and vexation of spirit.

Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.

And I have hated all my labour that I labour at under the sun, because I leave it to a man who is after me.

Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.

And who knoweth whether he is wise or foolish? yet he doth rule over all my labour that I have laboured at, and that I have done wisely under the sun! this also `is' vanity.

Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.

And I turned round to cause my heart to despair concerning all the labour that I laboured at under the sun.

For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.

For there is a man whose labour `is' in wisdom, and in knowledge, and in equity, and to a man who hath not laboured therein he giveth it -- his portion! Even this `is' vanity and a great evil.

For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?

For what hath been to a man by all his labour, and by the thought of his heart that he laboured at under the sun?

For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.

For all his days are sorrows, and his travail sadness; even at night his heart hath not lain down; this also `is' vanity.

Det er intet godt med et menneske som spiser og drikker og viser sin sjel godhet i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.

There is nothing good in a man who eateth, and hath drunk, and hath shewn his soul good in his labour. This also I have seen that it `is' from the hand of God.

For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?

For who eateth and who hasteth out more than I?

For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.

For to a man who `is' good before Him, He hath given wisdom, and knowledge, and joy; and to a sinner He hath given travail, to gather and to heap up, to give to the good before God. Even this `is' vanity and vexation of spirit.