Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.

Then, after fourteen years again I went up to Jerusalem with Barnabas, having taken with me also Titus;

Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

and I went up by revelation, and did submit to them the good news that I preach among the nations, and privately to those esteemed, lest in vain I might run or did run;

Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

but not even Titus, who `is' with me, being a Greek, was compelled to be circumcised --

Dette skyldtes de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å bringe oss i trelldom.

and `that' because of the false brethren brought in unawares, who did come in privily to spy out our liberty that we have in Christ Jesus, that us they might bring under bondage,

For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, for at sannheten i det gode budskapet skulle forbli hos dere.

to whom not even for an hour we gave place by subjection, that the truth of the good news might remain to you.

Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.

And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,

Men tvert imot, da de så at jeg er betrodd det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter er til de omskårne,

but, on the contrary, having seen that I have been entrusted with the good news of the uncircumcision, as Peter with `that' of the circumcision,

for han som virket i Peter for apostelembetet blant de omskårne, virket også i meg blant folkene,

for He who did work with Peter to the apostleship of the circumcision, did work also in me in regard to the nations,

og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.

and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',

Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.

only, of the poor that we should be mindful, which also I was diligent -- this very thing -- to do.

Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han ble ansett som skyldig.

And when Peter came to Antioch, to the face I stood up against him, because he was blameworthy,

For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med folkene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.

for before the coming of certain from James, with the nations he was eating, and when they came, he was withdrawing and separating himself, fearing those of the circumcision,

Og sammen med ham også de andre jødene hyklet, så selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.

and dissemble with him also did the other Jews, so that also Barnabas was carried away by their dissimulation.

Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»

But when I saw that they are not walking uprightly to the truth of the good news, I said to Peter before all, `If thou, being a Jew, in the manner of the nations dost live, and not in the manner of the Jews, how the nations dost thou compel to Judaize?

Vi er av natur jøder og ikke syndere blant folkene,

we by nature Jews, and not sinners of the nations,

og vi har også visst at en mann ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger, fordi ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger.

having known also that a man is not declared righteous by works of law, if not through the faith of Jesus Christ, also we in Christ Jesus did believe, that we might be declared righteous by the faith of Christ, and not by works of law, wherefore declared righteous by works of law shall be no flesh.'

Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!

And if, seeking to be declared righteous in Christ, we ourselves also were found sinners, `is' then Christ a ministrant of sin? let it not be!

For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som en lovbryter.

for if the things I threw down, these again I build up, a transgressor I set myself forth;

For jeg ved lov er død for loven, for at jeg skal leve for Gud.

for I through law, did die, that to God I may live;

Med Kristus er jeg blitt korsfestet, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

with Christ I have been crucified, and live no more do I, and Christ doth live in me; and that which I now live in the flesh -- in the faith I live of the Son of God, who did love me and did give himself for me;

Jeg forkaster ikke Guds nåde, for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.

I do not make void the grace of God, for if righteousness `be' through law -- then Christ died in vain.