Hør Herrens ord, Israels hus, som Herren har talt til dere.

Hear ye the word, O house of Israel, That Jehovah hath spoken for you.

Så sier Herren: La dere ikke bli vant med folkenes vei, og frykt ikke for tegnene på himmelen, for folkeslagene frykter dem.

Thus said Jehovah: Unto the way of the nations accustom not yourselves, And by the signs of the heavens be not affrighted, For the nations are affrighted by them.

For folkens skikker er tomhet; de hugger et tre fra skogen, verk av en håndverker, med øks.

For the statutes of the peoples are vanity, For a tree from a forest hath one cut, Work of the hands of an artificer, with an axe,

Med sølv og gull pryder de det, med spiker og hammere fester de det, så det ikke vakler.

With silver and with gold they beautify it, With nails and with hammers they fix it, And it doth not stumble.

De står som en stiv palme, og de taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de gjør ingen skade, ja, de kan heller ikke gjøre noe godt.

As a palm they `are' stiff, and they speak not, They are surely borne, for they step not, Be not afraid of them, for they do no evil, Yea, also to do good is not in them.

For det finnes ingen som Deg, Herre. Stor er Du, og stort er Ditt navn i kraft.

Because there is none like Thee, O Jehovah, Great `art' Thou, and great Thy name in might.

Hvem ville ikke frykte Deg, nasjonenes konge? For Deg alene tilkommer det, for blant alle de vise i nasjonene, og i alle deres riker, er det ingen som Deg.

Who doth not fear Thee, king of the nations? For to Thee it is becoming, For among all the wise of the nations, And in all their kingdom there is none like Thee.

De er alle brutale og tåpelige; treet er selv en lære om tomhet.

And in one they are brutish and foolish, An instruction of vanities `is' the tree itself.

Utsmykket sølv fra Tarsis og gull fra Ofir, verk av en kunstner og av hendene til en gullsmed. Blå og purpur er kappen deres, verk av dyktige kunstnere, alle sammen.

Spread-out silver from Tarshish is brought, And gold from Uphaz, Work of an artizan, and of the hands of a refiner, Blue and purple `is' their clothing, Work of the skilful -- all of them.

Men Herren er en Gud av sannhet, han er en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans vrede, og nasjonene kan ikke holde ut hans harme.

And Jehovah `is' a God of truth, He `is' a living God, and a king age-during, From His wrath shake doth the earth, And nations endure not His indignation.

Så skal dere si til dem: De gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal forsvinne fra jorden og fra under disse himmelen.

Thus do ye say to them, The gods Who the heavens and earth have not made, They do perish from the earth, And from under these heavens.

Han som har skapt jorden med sin makt, han som har grunnlagt verden med sin visdom, som ved sin forstand har bredt ut himmelen.

The maker of the earth by His power, The establisher of the world by His wisdom, Who, by His understanding, stretched forth the heavens,

Når han løfter sin stemme, er det en mengde vann i himmelen, og han får damp til å stige opp fra jordens ender. Han lager lyn til regnet, og fører vinden ut av sine forråd.

At the voice He giveth forth, A multitude of waters `is' in the heavens, And He causeth vapours to come up from the end of the earth, Lightnings for rain He hath made, And bringeth out wind from His treasures.

Hvert menneske er brutalt av kunnskap, hver gullsmed blir gjort til skamme ved et skåret bilde. For hans støpte bilde er falskt, det er ingen pust i dem.

Brutish is every man by knowledge, Put to shame is every refiner by a graven image, For false `is' his molten image. And there is no breath in them.

De er tomhet, verk av villfarelse. Når tiden for deres regnskap kommer, skal de gå til grunne.

Vanity `are' they, work of erring ones, In the time of their inspection they perish.

Men Jakobs del er ikke som disse. For han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelods stav, Herren Hærskarenes Gud er hans navn.

Not like these `is' the Portion of Jacob, For framer of all things `is' He, And Israel `is' the rod of His inheritance, Jehovah of Hosts `is' His name.

Samle dine varer fra landet, du som bor i festningen.

Gather from the land thy merchandise, O dweller in the bulwark,

For slik sier Herren: Se, jeg vil nå kaste ut landets innbyggere, og jeg skal være mot dem, så de blir funnet ut.

For thus said Jehovah: Lo, I am slinging out the inhabitants of the land at this time, And have been an adversary to them, So that they are found out.

Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.

Wo to me for my breaking, Grievious hath been my smiting, And I said, Only, this `is' my sickness, and I bear it.

Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er revet av. Mine sønner har gått bort fra meg, og de er ikke mer. Ingen er der som kan sette opp mitt telt og henge opp mine teltduker.

My tent hath been spoiled, And all my cords have been broken, My sons have gone out from me, and they are not, There is none stretching out any more my tent, And raising up my curtains.

For hyrdene har blitt tåpelige, og Herren har de ikke søkt. Derfor handlet de ikke vist, og hele deres flokk er spredt.

For the shepherds have become brutish, And Jehovah they have not sought, Therefore they have not acted wisely, And all their flock is scattered.

En stemme om rykter, se, det kommer; til og med en stor rystelse fra nordens land, for å gjøre Judas byer til en ødemark, et område for drager.

A voice of a report, lo, it hath come, Even a great shaking from the north country, To make the cities of Judah a desolation, A habitation of dragons.

Jeg vet, Herre, at menneskets vei ikke er i hans kontroll. Det er ikke i mannens makt å planlegge sin vei og å bestemme sine skritt.

I have known, O Jehovah, that not of man `is' his way, Not of man the going and establishing of his step.

Tukt meg, Herre, men bare i rettferdighet, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg liten.

Chastise me, O Jehovah, only in judgment, Not in Thine anger, lest Thou make me small.

Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke har påkalt ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham, de har ødelagt hans bolig og gjort den øde.

Pour out Thy fury on the nations that have not known Thee, And on the families that have not called in Thy name, For they have eaten up Jacob, Yea, they have eaten him up, yea, they consume him, And his habitation they have made desolate!