Se, alt dette har mitt øye sett, og mitt øre har hørt det og lyttet oppmerksomt.

Lo, all -- hath mine eye seen, Heard hath mine ear, and it attendeth to it.

Jeg vet like mye som dere gjør. Jeg er ikke mindre enn dere.

According to your knowledge I have known -- also I. I am not fallen more than you.

Men det er til den Mektige jeg taler, og jeg gleder meg over å føre sak for Gud.

Yet I for the Mighty One do speak, And to argue for God I delight.

Men dere, dere er smedere av løgn, alle er dere udugelige leger.

And yet, ye `are' forgers of falsehood, Physicians of nought -- all of you,

Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom.

O that ye would keep perfectly silent, And it would be to you for wisdom.

Hør mine argumenter, og lytt til min munns taler.

Hear, I pray you, my argument, And to the pleadings of my lips attend,

Vil dere tale løgn for Gud? Vil dere forsvare Ham med svik?

For God do ye speak perverseness? And for Him do ye speak deceit?

Er dere partiske på Hans vegne, hvis dere kjemper for Gud?

His face do ye accept, if for God ye strive?

Er det godt at Han gransker dere, hvis dere håner Ham som mennesker gjør?

Is `it' good that He doth search you, If, as one mocketh at a man, ye mock at Him?

Han vil sikkert refse dere, hvis dere i hemmelighet viser partiskhet.

He doth surely reprove you, if in secret ye accept faces.

Skal ikke Hans majestets ærefrykt slå dere med frykt? Og Hans redsler falle over dere?

Doth not His excellency terrify you? And His dread fall upon you?

Deres minner er som aske, deres festninger som leirhauger.

Your remembrances `are' similes of ashes, For high places of clay your heights.

Slutt å snakke til meg, og la meg tale, så se hva som skjer med meg.

Keep silent from me, and I speak, And pass over me doth what?

Hvorfor skulle jeg risikere livet og sette min sjel i fare?

Wherefore do I take my flesh in my teeth? And my soul put in my hand?

Se, Han dreper meg, men jeg har ikke noe å tape. Jeg vil forsvare min sak for Ham.

Lo, He doth slay me -- I wait not! Only, my ways unto His face I argue.

Han er også min frelse, for den uredelige skal ikke komme fram for Ham.

Also -- He `is' to me for salvation, For the profane cometh not before Him.

Hør godt etter mine ord, og lyt nøye til min forklaring.

Hear ye diligently my word, And my declaration with your ears.

Se, jeg har lagt fram min sak, jeg vet at jeg er uskyldig.

Lo, I pray you, I have set in order the cause, I have known that I am righteous.

Hvem kan strides med meg? For hvis jeg var stille, ville jeg bukket under.

Who `is' he that doth strive with me? For now I keep silent and gasp.

Bare to ting, Gud, gjør med meg: Da vil jeg ikke skjule meg for deg.

Only two things, O God, do with me: Then from Thy face I am not hidden.

Ta din hånd langt bort fra meg, og la ikke skrekken gjøre meg redd.

Thy hand put far off from me, And Thy terror let not terrify me.

Kall på meg, så svarer jeg, eller la meg snakke, så svarer du.

And call Thou, and I -- I answer, Or -- I speak, and answer Thou me.

Hvor mange overtredelser og synder har jeg? La meg få vite min overtredelse og min synd.

How many iniquities and sins have I? My transgression and my sin let me know.

Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som en fiende?

Why dost Thou hide Thy face? And reckonest me for an enemy to Thee?

Vil du skremme et bortblåst blad? Og jage tørt halm?

A leaf driven away dost Thou terrify? And the dry stubble dost Thou pursue?

For du skriver bitre ting mot meg og lar meg bære de synder jeg gjorde i ungdommen.

For Thou writest against me bitter things, And causest me to possess iniquities of my youth:

Du setter mine føtter i blokken, overvåker alle mine veier og preger dine spor på mine føtter.

And puttest in the stocks my feet, And observest all my paths, On the roots of my feet Thou settest a print,

Han går i oppløsning som noe råttent, som et plagg angrepet av møll.

And he, as a rotten thing, weareth away, As a garment hath a moth consumed him.