På den dagen kom Guds sønner for å stille seg fram for Herren, og blant dem kom også Anklageren for å stille seg fram for Herren.

And the day is, that sons of God come in to station themselves by Jehovah, and there doth come also the Adversary in their midst to station himself by Jehovah.

Herren spurte Anklageren: 'Hvor kommer du fra?' Anklageren svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden.'

And Jehovah saith unto the Adversary, `Whence camest thou?' And the Adversary answereth Jehovah and saith, `From going to and fro in the land, and from walking up and down in it.'

Herren sa til Anklageren: 'Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann som frykter Gud og vender seg bort fra det onde. Han holder fortsatt fast på sin integritet, selv om du har oppmuntret meg til å ødelegge ham uten grunn.'

And Jehovah saith unto the Adversary, `Hast thou set thy heart unto My servant Job because there is none like him in the land, a man perfect and upright, fearing God and turning aside from evil? and still he is keeping hold on his integrity, and thou dost move Me against him to swallow him up for nought!'

Anklageren svarte Herren: 'Hud for hud! Alt en mann eier, vil han gi for sitt liv.

And the Adversary answereth Jehovah and saith, `A skin for a skin, and all that a man hath he doth give for his life.

Men strekk ut hånden din og rør ved hans ben og kjøtt, og han vil nok forbanne deg ansikt til ansikt.'

Yet, put forth, I pray Thee, Thy hand, and strike unto his bone and unto his flesh -- if not: unto Thy face he doth bless Thee!'

Herren sa til Anklageren: 'Se, han er i din hånd, men spar livet hans.'

And Jehovah saith unto the Adversary, `Lo, he `is' in thy hand; only his life take care of.'

Så forlot Anklageren Herrens nærvær og slo Job med vonde sår fra hode til fotsåle.

And the Adversary goeth forth from the presence of Jehovah, and smiteth Job with a sore ulcer from the sole of his foot unto his crown.

Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.

And he taketh to him a potsherd to scrape himself with it, and he is sitting in the midst of the ashes.

Hans kone sa til ham: 'Holder du enda fast på din integritet? Forbann Gud og dø!'

And his wife saith to him, `Still thou art keeping hold on thine integrity: bless God and die.'

Men han svarte henne: 'Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke det vonde?' Job syndet ikke med sine lepper i alt dette.

And he saith unto her, `As one of the foolish women speaketh, thou speakest; yea, the good we receive from God, and the evil we do not receive.' In all this Job hath not sinned with his lips.

Da hørte tre av Jobs venner om alt det onde som hadde skjedd med ham, og de kom fra hver sin plass – Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De møttes for å sammen sørge med ham og trøste ham.

And three of the friends of Job hear of all this evil that hath come upon him, and they come in each from his place -- Eliphaz the Temanite, and Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite -- and they are met together to come in to bemoan him, and to comfort him;

Da de så etter ham langt borte, kjente de ham ikke igjen, og de begynte å gråte høyt, rev hver sin kappe og kastet støv mot himmelen over sine hoder.

and they lift up their eyes from afar and have not discerned him, and they lift up their voice and weep, and rend each his robe, and sprinkle dust on their heads -- heavenward.

De satte seg hos ham på bakken i sju dager og sju netter, uten å si et ord til ham, for de så at han led stort.

And they sit with him on the earth seven days and seven nights, and there is none speaking unto him a word when they have seen that the pain hath been very great.