Hvordan har hun blitt sittende alene, byen full av folk! Hun har blitt som en enke, den mektige blant nasjonene! Fyrstene blant provinsene, hun har blitt skattepliktig.

How hath she sat alone, The city abounding with people! She hath been as a widow, The mighty among nations! Princes among provinces, She hath become tributary!

Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.

She weepeth sore in the night, And her tear `is' on her cheeks, There is no comforter for her out of all her lovers, All her friends dealt treacherously by her, They have been to her for enemies.

Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.

Removed hath Judah because of affliction, And because of the abundance of her service; She hath dwelt among nations, She hath not found rest, All her pursuers have overtaken her between the straits.

Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.

The ways of Zion are mourning, Without any coming at the appointed time, All her gates are desolate, her priests sigh, Her virgins are afflicted -- and she hath bitterness.

Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.

Her adversaries have become chief, Her enemies have been at ease, For Jehovah hath afflicted her, For the abundance of her transgressions, Her infants have gone captive before the adversary.

All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.

And go out from the daughter of Zion doth all her honour, Her princes have been as harts -- They have not found pasture, And they go powerless before a pursuer.

Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.

A sin hath Jerusalem sinned, Therefore impure she hath become, All who honoured her have esteemed her lightly, For they have seen her nakedness, Yea, she herself hath sighed and turneth backward.

Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.

Her uncleanness `is' in her skirts, She hath not remembered her latter end, And she cometh down wonderfully, There is no comforter for her. See, O Jehovah, mine affliction, For exerted himself hath an enemy.

En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.

His hand spread out hath an adversary On all her desirable things, For she hath seen -- Nations have entered her sanctuary, Concerning which Thou didst command, `They do not come into the assembly to thee.'

Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

All her people are sighing -- seeking bread, They have given their desirable things For food to refresh the body; See, O Jehovah, and behold attentively, For I have been lightly esteemed.

Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

`Is it' nothing to you, all ye passing by the way? Look attentively, and see, If there is any pain like my pain, That He is rolling to me? Whom Jehovah hath afflicted In the day of the fierceness of His anger.

Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.

From above He hath sent fire into my bone, And it subdueth it, He hath spread a net for my feet, He hath turned me backward, He hath made me desolate -- all the day sick.

Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.

Bound hath been the yoke of my transgressions by His hand, They are wrapped together, They have gone up on my neck, He hath caused my power to stumble, The Lord hath given me into hands, I am not able to rise.

Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.

Trodden down all my mighty ones hath the Lord in my midst, He proclaimed against me an appointed time, To destroy my young men, A wine-press hath the Lord trodden, To the virgin daughter of Judah.

For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.

For these I am weeping, My eye, my eye, is running down with waters, For, far from me hath been a comforter, Refreshing my soul, My sons have been desolate, For mighty hath been an enemy.

Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.

Spread forth hath Zion her hands, There is no comforter for her, Jehovah hath charged concerning Jacob, His neighbours `are' his adversaries, Jerusalem hath become impure among them.

Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

Righteous is Jehovah, For His mouth I have provoked. Hear, I pray you, all ye peoples, and see my pain, My virgins and my young men have gone into captivity.

Jeg ropte til mine elskere, de har bedratt meg. Mine prester og mine eldste har gått til grunne i byen mens de forsøkte å finne mat for seg selv for å opprettholde livet.

I called for my lovers, they -- they have deceived me, My priests and my elders in the city have expired; When they have sought food for themselves, Then they give back their soul.

Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.

See, O Jehovah, for distress `is' to me, My bowels have been troubled, Turned hath been my heart in my midst, For I have greatly provoked, From without bereaved hath the sword, In the house `it is' as death.

De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.

They have heard that I have sighed, There is no comforter for me, All my enemies have heard of my calamity, They have rejoiced that Thou hast done `it', Thou hast brought in the day Thou hast called, And they are like to me.

La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!

Come in doth all their evil before Thee, And one is doing to them as Thou hast done to me, For all my transgressions, For many `are' my sighs, and my heart `is' sick!