Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.

Remember, O Jehovah, what hath befallen us, Look attentively, and see our reproach.

Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.

Our inheritance hath been turned to strangers, Our houses to foreigners.

Vi er blitt foreldreløse uten far, våre mødre er som enker.

Orphans we have been -- without a father, our mothers `are' as widows.

Vi må betale for vannet vi drikker, veden må vi kjøpe.

Our water for money we have drunk, Our wood for a price doth come.

Vi blir jaget med bøyd nakke, vi arbeider uten at vi får hvile.

For our neck we have been pursued, We have laboured -- there hath been no rest for us.

Vi har rakt ut en hånd til Egypt, til Assur, for å bli mettet med brød.

`To' Egypt we have given a hand, `To' Asshur, to be satisfied with bread.

Våre fedre syndet, men er nå borte, vi bærer deres misgjerninger.

Our fathers have sinned -- they are not, We their iniquities have borne.

Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.

Servants have ruled over us, A deliverer there is none from their hand.

Med fare for våre liv skaffer vi brød, på grunn av ødemarkens sverd.

With our lives we bring in our bread, Because of the sword of the wilderness.

Vår hud er som en ovn, svidd av hungersnød.

Our skin as an oven hath been burning, Because of the raging of the famine.

Kvinner i Sion er ydmyket, jomfruer i byene i Juda.

Wives in Zion they have humbled, Virgins -- in cities of Judah.

Fyrster henges av deres hånd, gamle blir ikke vist respekt.

Princes by their hand have been hanged, The faces of elders have not been honoured.

Unge menn bærer møllesteinen, gutter segner under vedbyrden.

Young men to grind they have taken, And youths with wood have stumbled.

De gamle forlater byporten, unge menn har sluttet å synge.

The aged from the gate have ceased, Young men from their song.

Vår hjertes glede er borte, vår dans er gjort til sorg.

Ceased hath the joy of our heart, Turned to mourning hath been our dancing.

Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.

Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.

For this hath our heart been sick, For these have our eyes been dim.

Fordi Sions berg er øde, rever streifer der.

For the mount of Zion -- that is desolate, Foxes have gone up on it.

Du, Herre, er evig, din trone står fra slekt til slekt.

Thou, O Jehovah, to the age remainest, Thy throne to generation and generation.

Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?

Why for ever dost Thou forget us? Thou forsakest us for length of days!

Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i fordums tid.

Turn us back, O Jehovah, unto Thee, And we turn back, renew our days as of old.

Har du virkelig forkastet oss? Er din vrede mot oss svært stor?

For hast Thou utterly rejected us? Thou hast been wroth against us -- exceedingly?