Han begynte å tale til dem i lignelser: 'En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den bort til noen vingårdsfolk og dro utenlands.

And he began to speak to them in similes: `A man planted a vineyard, and put a hedge around, and digged an under-winevat, and built a tower, and gave it out to husbandmen, and went abroad;

På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.

and he sent unto the husbandmen at the due time a servant, that from the husbandmen he may receive from the fruit of the vineyard,

Men de tok ham, slo ham grundig og sendte ham bort tomhendt.

and they, having taken him, did severely beat `him', and did send him away empty.

Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de stein på, såret ham i hodet og sendte ham bort vanæret.

`And again he sent unto them another servant, and at that one having cast stones, they wounded `him' in the head, and sent away -- dishonoured.

Igjen sendte han en annen, og han ble drept. Og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.

`And again he sent another, and that one they killed; and many others, some beating, and some killing.

Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.

`Having yet therefore one son -- his beloved -- he sent also him unto them last, saying -- They will reverence my son;

Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.

and those husbandmen said among themselves -- This is the heir, come, we may kill him, and ours shall be the inheritance;

De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

and having taken him, they did kill, and cast `him' forth without the vineyard.

Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsfolkene og gi vingården til andre.

`What therefore shall the lord of the vineyard do? he will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard to others.

Har dere ikke lest denne skrift: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen;

And this Writing did ye not read: A stone that the builders rejected, it did become the head of a corner:

dette er fra Herren, og det er underfullt i våre øyne.'

from the Lord was this, and it is wonderful in our eyes.'

De forsøkte å gripe ham, men de fryktet folket, for de forstod at det var mot dem han talte lignelsen. Så lot de ham være og gikk bort.

And they were seeking to lay hold on him, and they feared the multitude, for they knew that against them he spake the simile, and having left him, they went away;

De sendte noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.

and they send unto him certain of the Pharisees and of the Herodians, that they may ensnare him in discourse,

De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva noen mener, for du ser ikke på folks ytre, men lærer sannhetens vei etter Guds vilje. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la være?'

and they having come, say to him, `Teacher, we have known that thou art true, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men, but in truth the way of God dost teach; is it lawful to give tribute to Caesar or not? may we give, or may we not give?'

Han, som kjente deres hykleri, sa til dem: 'Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar, så jeg kan se den.'

And he, knowing their hypocrisy, said to them, `Why me do ye tempt? bring me a denary, that I may see;'

De brakte den, og han sa til dem: 'Hvis bilde og innskrift er dette?' De sa til ham: 'Keiserens.'

and they brought, and he saith to them, `Whose `is' this image, and the inscription?' and they said to him, `Caesar's;'

Og Jesus svarte dem: 'Gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.' Og de undret seg over ham.

and Jesus answering said to them, `Give back the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;' and they did wonder at him.

Saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham og spurte,

And the Sadducees come unto him, who say there is not a rising again, and they questioned him, saying,

'Mester, Moses skrev til oss at dersom en manns bror dør og etterlater seg en hustru, men ingen barn, skal hans bror gifte seg med hustruen og oppreise barn for sin bror.

`Teacher, Moses wrote to us, that if any one's brother may die, and may leave a wife, and may leave no children, that his brother may take his wife, and raise up seed to his brother.

Det var syv brødre. Den første tok en hustru og døde uten å etterlate seg barn.

`There were then seven brothers, and the first took a wife, and dying, he left no seed;

Den andre tok henne, men han døde også uten barn. Det samme skjedde med den tredje.

and the second took her, and died, neither left he seed, and the third in like manner,

Og alle de syv hadde henne uten å etterlate seg barn. Sist av alle døde kvinnen også.

and the seven took her, and left no seed, last of all died also the woman;

Ved oppstandelsen, når de står opp igjen, hvem av dem skal hun være hustru til? For de syv hadde henne til hustru.'

in the rising again, then, whenever they may rise, of which of them shall she be wife -- for the seven had her as wife?'

Jesus svarte dem: 'Er det ikke derfor dere tar feil, fordi dere ikke kjenner Skriftene eller Guds kraft?

And Jesus answering said to them, `Do ye not because of this go astray, not knowing the Writings, nor the power of God?

For når de står opp fra de døde, gifter de seg ikke og blir ikke giftet bort, men er som englene i himmelen.

for when they may rise out of the dead, they neither marry nor are they given in marriage, but are as messengers who are in the heavens.

Hva angår de døde, at de står opp, har dere ikke lest i Moseboken, i buskhistorien, hvordan Gud sa til ham: Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?

`And concerning the dead, that they rise: have ye not read in the Book of Moses (at The Bush), how God spake to him, saying, I `am' the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob;

Han er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Dere tar fullstendig feil.'

he is not the God of dead men, but a God of living men; ye then go greatly astray.'

En skriftlærd nærmet seg, og da han hadde hørt dem diskutere og skjønte at Jesus svarte godt, spurte han: 'Hvilket bud er det første av alle?'

And one of the scribes having come near, having heard them disputing, knowing that he answered them well, questioned him, `Which is the first command of all?'

Jesus svarte: 'Det første av alle bud er: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.

and Jesus answered him -- `The first of all the commands `is', Hear, O Israel, the Lord is our God, the Lord is one;

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet.

and thou shalt love the Lord thy God out of all thy heart, and out of thy soul, and out of all thine understanding, and out of all thy strength -- this `is' the first command;

Og det andre er likt: Du skal elske din neste som deg selv. Intet annet bud er større enn disse.'

and the second `is' like `it', this, Thou shalt love thy neighbor as thyself; -- greater than these there is no other command.'

Den skriftlærde sa til ham: 'Vel, Mester, du har sagt sannheten at det er én Gud og ingen annen enn Han.

And the scribe said to him, `Well, Teacher, in truth thou hast spoken that there is one God, and there is none other but He;

Å elske Ham av hele hjertet, av all forstand, av hele sjelen og av all styrke, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.'

and to love Him out of all the heart, and out of all the understanding, and out of all the soul, and out of all the strength, and to love one's neighbor as one's self, is more than all the whole burnt-offerings and the sacrifices.'

Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: 'Du er ikke langt fra Guds rike.' Og ingen våget å spørre ham mer.

And Jesus, having seen him that he answered with understanding, said to him, `Thou art not far from the reign of God;' and no one any more durst question him.

Mens Jesus lærte i templet, sa han: 'Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn?

And Jesus answering said, teaching in the temple, `How say the scribes that the Christ is son of David?

David selv sa ved Den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender under dine føtter;

for David himself said in the Holy Spirit, The Lord said to my lord, Sit thou on My right hand, till I place thine enemies -- thy footstool;

Derfor kaller David selv ham Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?' Og den store mengden hørte gladelig på ham.

therefore David himself saith of him Lord, and whence is he his son?' And the great multitude were hearing him gladly,

Han sa i sin undervisning: 'Pass dere for de skriftlærde som liker å gå om i lange kapper, og elske hilsninger på torgene,

and he was saying to them in his teaching, `Beware of the scribes, who will in long robes to walk, and love salutations in the market-places,

de øverste setene i synagogene og de fremste plassene i gjestebudene.

and first seats in the synagogues, and first couches in suppers,

De sluker enkers hus og ber lange bønner for syns skyld. De skal få desto hardere dom.'

who are devouring the widows' houses, and for a pretense are making long prayers; these shall receive more abundant judgment.'

Jesus satte seg like ved tempelkisten og så hvordan folk la penger i kisten. Mange rike ga mye.

And Jesus having sat down over-against the treasury, was beholding how the multitude do put brass into the treasury, and many rich were putting in much,

En fattig enke kom og la to småmynter, som er en øre.

and having come, a poor widow did put in two mites, which are a farthing.

Han kalte da disiplene til seg og sa: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i kisten;

And having called near his disciples, he saith to them, `Verily I say to you, that this poor widow hath put in more than all those putting into the treasury;

de gav alle av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.'

for all, out of their abundance, put in, but she, out of her want, all that she had put in -- all her living.'