Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, og jeg hadde aldri vært trist foran ham før.

And it cometh to pass, in the month of Nisan, the twentieth year of Artaxerxes the king, wine `is' before him, and I lift up the wine, and give to the king, and I had not been sad before him;

Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,

and the king saith to me, `Wherefore `is' thy face sad, and thou not sick? this is nothing except sadness of heart;' and I fear very much,

og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'

and say to the king, `Let the king to the age live! wherefore should not my face be sad, when the city, the place of the graves of my fathers, `is' a waste, and its gates have been consumed with fire?'

Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,

And the king saith to me, `For what art thou seeking?' and I pray unto the God of the heavens,

og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'

and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'

Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.

And the king saith to me (and the queen is sitting near him), `How long is thy journey? and when dost thou return?' and it is good before the king, and he sendeth me away, and I set to him a time.

Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,

And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:

og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.

and a letter unto Asaph, keeper of the paradise that the king hath, that he give to me trees for beams `for' the gates of the palace that the house hath, and for the wall of the city, and for the house into which I enter;' and the king giveth to me, according to the good hand of my God upon me.

Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.

And I come in unto the governors beyond the River, and give to them the letters of the king; and the king sendeth with me heads of a force, and horsemen;

Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.

and Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and it is evil to them -- a great evil -- that a man hath come in to seek good for the sons of Israel.

Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

And I come in unto Jerusalem, and I am there three days,

Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.

and I rise by night, I and a few men with me, and have not declared to a man what my God is giving unto my heart to do for Jerusalem, and there is no beast with me except the beast on which I am riding.

Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten, opp mot Dragekilden og til Møkkporten, mens jeg undersøkte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene, som var fortært av ild.

And I go out through the gate of the valley by night, and unto the front of the fountain of the dragon, and unto the gate of the dunghill, and I am measuring about the walls of Jerusalem, that are broken down, and its gates consumed with fire.

Jeg fortsatte til Kildeporten og Kongedammen, men det var ingen plass for dyret jeg red på å komme forbi.

And I pass over unto the gate of the fountain, and unto the pool of the king, and there is no place for the beast under me to pass over,

Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.

and I am going up through the brook by night, and am measuring about the wall, and turn back, and come in through the gate of the valley, and turn back.

Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.

And the prefects have not known whither I have gone, and what I am doing; and to the Jews, and to the priests, and to the freemen, and to the prefects, and to the rest of those doing the work, hitherto I have not declared `it';

Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'

and I say unto them, `Ye are seeing the evil that we are in, in that Jerusalem `is' waste, and its gates have been burnt with fire; come and we build the wall of Jerusalem, and we are not any more a reproach.'

Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.

And I declare to them the hand of my God that is good upon me, and also the words of the king that he said to me, and they say, `Let us rise, and we have built;' and they strengthen their hands for good.

Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'

And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'

Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'

And I return them word, and say to them, `The God of the heavens -- He doth give prosperity to us, and we His servants rise and have built; and to you there is no portion, and right, and memorial in Jerusalem.'