Til lederen. En salme av David. Herre, du har ransaket meg, og du kjenner meg.

To the Overseer. -- A Psalm by David. Jehovah, Thou hast searched me, and knowest.

Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker langt borte fra.

Thou -- Thou hast known my sitting down, And my rising up, Thou hast attended to my thoughts from afar.

Du gransker min vei og min hvile, og du er velkjent med alle mine veier.

My path and my couch Thou hast fanned, And `with' all my ways hast been acquainted.

For det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du vet det alt.

For there is not a word in my tongue, Lo, O Jehovah, Thou hast known it all!

Du omgir meg bakfra og forfra, og du legger din hånd på meg.

Behind and before Thou hast besieged me, And Thou dost place on me Thy hand.

Kunnskapen er for underfull for meg, høyt over meg, jeg kan ikke fatte den.

Knowledge too wonderful for me, It hath been set on high, I am not able for it.

Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, eller hvor skal jeg flykte fra ditt ansikt?

Whither do I go from Thy Spirit? And whither from Thy face do I flee?

Går jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.

If I ascend the heavens -- there Thou `art', And spread out a couch in Sheol, lo, Thee!

Tar jeg morgenrødens vinger, og bosetter meg ved havets ytterste grense,

I take the wings of morning, I dwell in the uttermost part of the sea,

da leder din hånd meg også der, og din høyre hånd holder meg fast.

Also there Thy hand doth lead me, And Thy right hand doth hold me.

Og sier jeg: «Slett mørket skjuler meg,» så lyser natten likevel rundt meg.

And I say, `Surely darkness bruiseth me, Then night `is' light to me.

For mørket skjuler ikke for deg, natten lyser som dagen, mørket er som lys.

Also darkness hideth not from Thee, And night as day shineth, as `is' darkness so `is' light.

For du har dannet mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.

For Thou -- Thou hast possessed my reins, Thou dost cover me in my mother's belly.

Jeg takker deg fordi jeg er skapt på underfullt vis. Vidunderlige er dine verk, det vet min sjel meget vel.

I confess Thee, because that `with' wonders I have been distinguished. Wonderful `are' Thy works, And my soul is knowing `it' well.

Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, formet i jordens dyp.

My substance was not hid from Thee, When I was made in secret, Curiously wrought in the lower part of earth.

Dine øyne så meg da jeg var et foster. I din bok var alt skrevet opp, de dager da de ble til, før en av dem var kommet.

Mine unformed substance Thine eyes saw, And on Thy book all of them are written, The days they were formed -- And not one among them.

Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!

And to me how precious have been Thy thoughts, O God, how great hath been their sum!

Teller jeg dem, er de flere enn sanden. Jeg våkner opp, og jeg er fortsatt hos deg.

I recount them! than the sand they are more, I have waked, and I am still with Thee.

Gud, ville du bare slå de ugudelige i hjel! Dere blodtørstige menn, vik unna meg!

Dost Thou slay, O God, the wicked? Then, men of blood, turn aside from me!

De som taler ondt om deg med svik, reiser seg mot deg forgjeves, dine fiender.

Who exchange Thee for wickedness, Lifted up to vanity `are' Thine enemies.

Skulle jeg ikke hate dem, Herre, som hater deg, og avsky dem som står deg imot?

Do not I hate, Jehovah, those hating Thee? And with Thy withstanders grieve myself?

Med fullkommen hat hater jeg dem. De har blitt mine fiender.

`With' perfect hatred I have hated them, Enemies they have become to me.

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg, og kjenn mine tanker,

Search me, O God, and know my heart, Try me, and know my thoughts,

og se om jeg vandrer på ondskapens vei, og led meg på evighetens vei.

And see if a grievous way be in me, And lead me in a way age-during!