Av David. Velsignet er Herren, min klippe, han som lærer mine hender til krig, mine fingre til kamp.

By David. Blessed `is' Jehovah my rock, who is teaching My hands for war, my fingers for battle.

Min velgjører og min borg, mitt tårn og min befrier, min skjold, han som jeg har satt min lit til, han som legger mitt folk under meg.

My kind one, and my bulwark, My tower, and my deliverer, My shield, and in whom I have trusted, Who is subduing my people under me!

Herre, hva er mennesket at du kjenner ham? Menneskesønn, at du aktes av ham?

Jehovah, what `is' man that Thou knowest him? Son of man, that Thou esteemest him?

Mennesket er som vindpust, hans dager er som en skygge som glir forbi.

Man to vanity hath been like, His days `are' as a shadow passing by.

Herre, bøy dine himler og kom ned, slå fjellene så de ryker.

Jehovah, incline Thy heavens and come down, Strike against mountains, and they smoke.

Send lynet og spre dem, skyt dine piler og forvirr dem.

Send forth lightning, and scatter them, Send forth Thine arrows, and trouble them,

Rekk ut din hånd fra det høye, fri meg og redd meg fra store vann, fra fremmedes hånd.

Send forth Thy hand from on high, Free me, and deliver me from many waters, From the hand of sons of a stranger,

For deres munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en hånd av falskhet.

Because their mouth hath spoken vanity, And their right hand `is' a right hand of falsehood.

Gud, jeg synger en ny sang til deg, på en harpe med ti strenger synger jeg lovsang til deg.

O God, a new song I sing to Thee, On a psaltery of ten strings I sing praise to Thee.

Han som gir frelse til konger, han som redder David, sin tjener, fra det onde sverdet.

Who is giving deliverance to kings, Who is freeing David His servant from the sword of evil.

Fri meg og redd meg fra fremmedes hånd, for deres munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en hånd av falskhet.

Free me, and deliver me From the hand of sons of a stranger, Because their mouth hath spoken vanity, And their right hand `is' a right hand of falsehood,

For våre sønner er som planter, som vokser seg sterke i sin ungdom, våre døtre som uthuggede søyler, smykket som et palass.

Because our sons `are' as plants, Becoming great in their youth, Our daughters as hewn stones, Polished -- the likeness of a palace,

Våre forrådskamre er fulle, fra sort til sort, våre flokker øker til tusener, titusener på våre marker.

Our garners `are' full, bringing out from kind to kind, Our flocks are bringing forth thousands, Ten thousands in our out-places,

Våre okser bærer tunge bører, det er ingen revner der, og ingen utgang, det er ingen klage på våre plasser.

Our oxen are carrying, there is no breach, And there is no outgoing, And there is no crying in our broad places.

Salig er folket som har det slik, salig er folket hvis Gud er Herren!

O the happiness of the people that is thus, O the happiness of the people whose God `is' Jehovah!