For sangmesteren. En læresalme av Koras barn. Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om dine gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle dager.

To the Overseer. -- By sons of Korah. An Instruction. O God, with our ears we have heard, Our fathers have recounted to us, The work Thou didst work in their days, In the days of old.

Med din hånd drev du bort folkeslag og plantet dem, du plaget folkene og sendte dem bort.

Thou, `with' Thy hand, nations hast dispossessed. And Thou dost plant them. Thou afflictest peoples, and sendest them away.

For de fikk ikke landet ved sitt sverd, og deres arm ga dem ikke frelse, men din høyre hånd, din arm og lyset av ditt ansikt, fordi du hadde behag i dem.

For, not by their sword Possessed they the land, And their arm gave not salvation to them, But Thy right hand, and Thine arm, And the light of Thy countenance, Because Thou hadst accepted them.

Du er min konge, Gud; byd frelse for Jakob.

Thou `art' He, my king, O God, Command the deliverances of Jacob.

Ved deg støter vi våre motstandere, ved ditt navn tramper vi ned dem som reiser seg mot oss.

By Thee our adversaries we do push, By Thy name tread down our withstanders,

For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd frelser meg ikke.

For, not in my bow do I trust, And my sword doth not save me.

For du frelste oss fra våre motstandere, og de som hatet oss, gjorde du til skamme.

For Thou hast saved us from our adversaries, And those hating us Thou hast put to shame.

I Gud roste vi oss hele dagen, og ditt navn takker vi til evig tid. Sela.

In God we have boasted all the day, And Thy name to the age we thank. Selah.

Men du har forkastet oss i vrede, og du gjør oss til skamme, du går ikke med våre hærer.

In anger Thou hast cast off and causest us to blush, And goest not forth with our hosts.

Du lar oss snu ryggen til fienden, og de som hater oss, tar bytte av oss.

Thou causest us to turn backward from an adversary, And those hating us, Have spoiled for themselves.

Du gjør oss som sauer til mat, du har spredt oss blant folkene.

Thou makest us food like sheep, And among nations Thou hast scattered us.

Du selger ditt folk uten rikdom, du har ikke profittert på deres pris.

Thou sellest Thy people -- without wealth, And hast not become great by their price.

Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og skam for de som omgir oss.

Thou makest us a reproach to our neighbours, A scorn and a reproach to our surrounders.

Du gjør oss til et ordspråk blant folkene, til hoderysting blant folkeslagene.

Thou makest us a simile among nations, A shaking of the head among peoples.

Hele dagen står min vanære foran meg, og skammen dekker ansiktet mitt.

All the day my confusion `is' before me, And the shame of my face hath covered me.

På grunn av stemmen til en som krenker og håner, på grunn av en fiende og en hevngjerrig.

Because of the voice of a reproacher and reviler, Because of an enemy and a self-avenger.

Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.

All this met us, and we did not forget Thee, Nor have we dealt falsely in Thy covenant.

Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke avviket fra din vei.

We turn not backward our heart, Nor turn aside doth our step from Thy path.

Likevel har du knust oss i sjakalens steder, og du har dekket oss med dødsskygge.

But Thou hast smitten us in a place of dragons, And dost cover us over with death-shade.

Hvis vi har glemt navnet på vår Gud og strakt ut hendene til en fremmed gud,

If we have forgotten the name of our God, And spread our hands to a strange God,

ville ikke Gud da oppdage det? For han kjenner hjertets hemmeligheter.

Doth not God search out this? For He knoweth the secrets of the heart.

For din skyld blir vi drept hele dagen, og vi regnes som slaktede sauer.

Surely, for Thy sake we have been slain all the day, Reckoned as sheep of the slaughter.

Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid.

Stir up -- why dost Thou sleep, O Lord? Awake, cast us not off for ever.

Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?

Why Thy face hidest Thou? Thou forgettest our afflictions and our oppression,

For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.

For bowed to the dust hath our soul, Cleaved to the earth hath our belly.

Reis deg, vær vår hjelp, og løskjøp oss for din nådes skyld.

Arise, a help to us, And ransom us for thy kindness' sake.