Verse 1
En salme av Asaf. Gud over guder, Herren, har talt og kaller jorden fra soloppgang til solnedgang.
A Psalm of Asaph. The God of gods -- Jehovah -- hath spoken, And He calleth to the earth From the rising of the sun unto its going in.
Verse 2
Fra Sion, skjønnhetens fullkommenhet, har Gud strålt.
From Zion, the perfection of beauty, God shone.
Verse 3
Vår Gud kommer og er ikke taus, Ilden fortærer foran ham, og rundt ham stormer det voldsomt.
Our God cometh, and is not silent, Fire before Him doth devour, And round about him it hath been very tempestuous.
Verse 4
Han kaller himlene ovenfra og jorden for å dømme sitt folk.
He doth call unto the heavens from above, And unto the earth, to judge His people.
Verse 5
Samle mine hellige hos meg, de som har sluttet pakt med meg ved offer.
Gather ye to Me My saints, Making covenant with Me over a sacrifice.
Verse 6
Himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud selv er dommer. Sela.
And the heavens declare His righteousness, For God Himself `is' judge. Selah.
Verse 7
Hør, mitt folk, og jeg taler, Israel, og jeg vitner imot deg; Gud, din Gud er jeg.
Hear, O My people, and I speak, O Israel, and I testify against thee, God, thy God `am' I.
Verse 8
Ikke for dine ofre irettesetter jeg deg, dine brennoffer er alltid foran meg.
Not for thy sacrifices do I reprove thee, Yea, thy burnt-offerings `Are' before Me continually.
Verse 9
Jeg tar ikke okse fra ditt hus eller geiter fra dine hegn.
I take not from thy house a bullock, From thy folds he goats.
Verse 10
For mine er alle dyr i skogen, buskapen på fjellene i mengde.
For Mine `is' every beast of the forest, The cattle on the hills of oxen.
Verse 11
Jeg kjenner alle fugler på fjellene, og markens ville dyr er med meg.
I have known every fowl of the mountains, And the wild beast of the field `is' with Me.
Verse 12
Om jeg sultet, ville jeg ikke si det til deg, for jorden og dens fylde er min.
If I am hungry I tell not to thee, For Mine `is' the world and its fulness.
Verse 13
Spiser jeg kjøtt av okser, drikker jeg blod av bukker?
Do I eat the flesh of bulls, And drink the blood of he-goats?
Verse 14
Ofre takk til Gud, og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
Sacrifice to God confession, And complete to the Most High thy vows.
Verse 15
Kall på meg på nødens dag, da vil jeg redde deg, og du skal ære meg.
And call Me in a day of adversity, I deliver thee, and thou honourest Me.
Verse 16
Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å telle opp mine lover og ta min pakt i din munn?
And to the wicked hath God said: What to thee -- to recount My statutes? That thou liftest up My covenant on thy mouth?
Verse 17
Du avskyr rettledning og kaster mine ord bak deg.
Yea, thou hast hated instruction, And dost cast My words behind thee.
Verse 18
Når du ser en tyv, finner du glede i ham, og med horkarer har du ditt fellesskap.
If thou hast seen a thief, Then thou art pleased with him, And with adulterers `is' thy portion.
Verse 19
Din munn slipper ut ondskap, og din tunge fletter sammen svik.
Thy mouth thou hast sent forth with evil, And thy tongue joineth deceit together,
Verse 20
Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn.
Thou sittest, against thy brother thou speakest, Against a son of thy mother givest slander.
Verse 21
Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.
These thou didst, and I kept silent, Thou hast thought that I am like thee, I reprove thee, and set in array before thine eyes.
Verse 22
Forstå dette, jeg ber dere, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive i stykker uten noen som redder.
Understand this, I pray you, Ye who are forgetting God, Lest I tear, and there is no deliverer.
Verse 23
Den som ofrer takk, ærer meg, og til den som baner vei, lar jeg se Guds frelse!
He who is sacrificing praise honoureth Me, As to him who maketh a way, I cause him to look on the salvation of God!