Verse 1
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, la meg ikke bli til skamme for alltid.
In Thee, O Jehovah, I have trusted, Let me not be ashamed to the age.
Verse 2
I din rettferdighet frelser du meg, du lar meg slippe unna. Lytt til meg og frels meg.
In Thy righteousness Thou dost deliver me, And dost cause me to escape, Incline unto me Thine ear, and save me.
Verse 3
Vær for meg en klippe og et tilfluktssted, hvor jeg stadig kan komme. Du har gitt befaling om å frelse meg, for du er min klippe og mitt vern.
Be to me for a rock -- a habitation, To go in continually, Thou hast given command to save me, For my rock and my bulwark `art' Thou.
Verse 4
Min Gud, redd meg fra den ondes hånd, fra de grusomme og voldelige.
O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.
Verse 5
For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra min ungdom.
For Thou `art' my hope, O Lord Jehovah, My trust from my youth.
Verse 6
Fra mors liv har du støttet meg, fra min mors skjød har du ført meg fram. Til deg går min lovprisning alltid.
By Thee I have been supported from the womb, From my mother's bowels Thou dost cut me out, In Thee `is' my praise continually.
Verse 7
Jeg har vært et under for mange, men du er mitt sterke vern.
As a wonder I have been to many, And Thou `art' my strong refuge.
Verse 8
Min munn er fylt med din lovprisning, hele dagen med din herlighet.
Filled is my mouth `with' Thy praise, All the day `with' Thy beauty.
Verse 9
Forkast meg ikke i alderdommens tid, la meg ikke bli forlatt når min styrke svinner.
Cast me not off at the time of old age, According to the consumption of my power forsake me not.
Verse 10
For mine fiender har talt mot meg, og de som vokter på min sjel har lagt planer sammen.
For mine enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,
Verse 11
De sier: 'Gud har forlatt ham, forfølg og fang ham, det er ingen som redder.'
Saying, `God hath forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.'
Verse 12
Gud, vær ikke langt borte fra meg, min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.
Verse 13
De blir til skamme, de blir fortært, de som motarbeider min sjel, de dekker sitt ansikt med skam og rødme, de som søker å gjøre meg ondt.
They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered `with' reproach and blushing, Who are seeking my evil,
Verse 14
Men jeg håper stadig og legger til midt i all din lovprisning.
And I continually do wait with hope, And have added unto all Thy praise.
Verse 15
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse, for jeg kan ikke telle dem.
My mouth recounteth Thy righteousness, All the day Thy salvation, For I have not known the numbers.
Verse 16
Jeg kommer i Herrens kraft, Gud, nevner din rettferdighet – bare din.
I come in the might of the Lord Jehovah, I mention Thy righteousness -- Thine only.
Verse 17
Gud, du har lært meg fra ungdommen, og til nå forkynner jeg dine under.
God, Thou hast taught me from my youth, And hitherto I declare Thy wonders.
Verse 18
Og også i alderdom og grått hår, Gud, forsak meg ikke, til jeg kan forkynne din styrke for generasjonen, din makt for alle som kommer.
And also unto old age and grey hairs, O God, forsake me not, Till I declare Thy strength to a generation, To every one that cometh Thy might.
Verse 19
Din rettferdighet, Gud, når til himmelen, for du har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
And Thy righteousness, O God, `is' unto the heights, Because Thou hast done great things, O God, who `is' like Thee?
Verse 20
Du har vist meg mange og triste prøvelser, men du vender tilbake – du gir meg liv, og fra jordens dyp bringer du meg opp igjen.
Because Thou hast showed me many and sad distresses, Thou turnest back -- Thou revivest me, And from the depths of the earth, Thou turnest back -- Thou bringest me up.
Verse 21
Du øker min storhet, og du omgir meg – du trøster meg.
Thou dost increase my greatness, And Thou surroundest -- Thou comfortest me,
Verse 22
Jeg takker deg med lyren, din sannhet, Gud, jeg synger for deg med harpe, Israels Hellige.
I also thank Thee with a vessel of psaltery, Thy truth, O my God, I sing to Thee with a harp, O Holy One of Israel,
Verse 23
Mine lepper roper høyt når jeg synger lov til deg, og min sjel som du har forløst.
My lips cry aloud when I sing praise to Thee, And my soul that Thou hast redeemed,
Verse 24
Min tunge forteller hele dagen om din rettferdighet, for de ble til skamme – forvirrede ble de, de som ønsket å gjøre meg ondt.
My tongue also all the day uttereth Thy righteousness, Because ashamed -- because confounded, Have been those seeking my evil!