Jeg er kommet inn i hagen min, min søster-brud, jeg har plukket min myrra med mitt krydder, jeg har spist min honningkake med honning, jeg har drukket min vin med melk. Spis, venner, drikk, ja, drikk rikelig, kjære!

I have come in to my garden, my sister-spouse, I have plucked my myrrh with my spice, I have eaten my comb with my honey, I have drunk my wine with my milk. Eat, O friends, drink, Yea, drink abundantly, O beloved ones!

Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’

I am sleeping, but my heart waketh: The sound of my beloved knocking! `Open to me, my sister, my friend, My dove, my perfect one, For my head is filled `with' dew, My locks `with' drops of the night.'

Jeg har tatt av meg kåpen, hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine, hvordan skal jeg gjøre dem skitne?

I have put off my coat, how do I put it on? I have washed my feet, how do I defile them?

Min elskede stakk hånden sin gjennom åpningen, og innvollene mine rørte seg for ham.

My beloved sent his hand from the net-work, And my bowels were moved for him.

Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, ja, fingrene mine av flytende myrra, på låsens håndtak.

I rose to open to my beloved, And my hands dropped myrrh, Yea, my fingers flowing myrrh, On the handles of the lock.

Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake – han hadde gått videre. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte ham, men han svarte meg ikke.

I opened to my beloved, But my beloved withdrew -- he passed on, My soul went forth when he spake, I sought him, and found him not. I called him, and he answered me not.

Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.

The watchmen who go round about the city, Found me, smote me, wounded me, Keepers of the walls lifted up my veil from off me.

Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!

I have adjured you, daughters of Jerusalem, If ye find my beloved -- What do ye tell him? that I `am' sick with love!

Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, du vakre blant kvinner? Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, siden du så pålegger oss?

What `is' thy beloved above `any' beloved, O fair among women? What `is' thy beloved above `any' beloved, That thus thou hast adjured us?

Min elskede er strålende og rød, fremtredende blant ti tusen!

My beloved `is' clear and ruddy, Conspicuous above a myriad!

Hans hode er rent gull – fint gull, hans lokker flytende, mørke som ravn.

His head `is' pure gold -- fine gold, His locks flowing, dark as a raven,

Hans øyne som duer ved bekker av vann, vasket i melk, sittende i rikdom.

His eyes as doves by streams of water, Washing in milk, sitting in fulness.

Hans kinn som et bed av krydder, tårn av parfyme, hans lepper er liljer, dryppende flytende myrra.

His cheeks as a bed of the spice, towers of perfumes, His lips `are' lilies, dropping flowing myrrh,

Hans hender ringer av gull, satt med beryll, hans mage lys elfenben, dekket med safirer.

His hands rings of gold, set with beryl, His heart bright ivory, covered with sapphires,

Hans ben som marmorsøyler, fundamentert på sokler av fint gull, hans utseende som Libanon, utvalgt som sedrene.

His limbs pillars of marble, Founded on sockets of fine gold, His appearance as Lebanon, choice as the cedars.

Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!

His mouth is sweetness -- and all of him desirable, This `is' my beloved, and this my friend, O daughters of Jerusalem!