Forskjellige straffemetoder og nåde til folket
Derfor ble de rettferdig straffet på lignende måte, og pint av mange dyr.
Therefore by the like were they punished worthily, and by the multitude of beasts tormented.
I stedet for denne straffen, behandlet du nådig ditt eget folk ved å gi dem kjøtt med en fremmed smak, nemlig vaktler for å vekke appetitten.
Instead of which punishment, dealing graciously with thine own people, thou preparedst for them meat of a strange taste, even quails to stir up their appetite:
For at de, som lengtet etter mat, skulle ved synet av de stygge dyrene mislike det som de vanligvis ville ønske; men disse, som led nød en kort stund, skulle få del i en fremmed smak.
To the end that they, desiring food, might for the ugly sight of the beasts sent among them lothe even that, which they must needs desire; but these, suffering penury for a short space, might be made partakers of a strange taste.
For det var nødvendig at de som utøvde tyranni skulle få en nød de ikke kunne unnslippe, men ditt folk skulle kun få se hvordan deres fiender ble pint.
For it was requisite, that upon them exercising tyranny should come penury, which they could not avoid: but to these it should only be shewed how their enemies were tormented.
Guds måte å disiplinere og beskytte sine
For når den grusomme villskapen til dyrene kom over dem, og de døde av giftige slangers stikk, var din vrede ikke ubegrenset.
For when the horrible fierceness of beasts came upon these, and they perished with the stings of crooked serpents, thy wrath endured not for ever:
De ble plaget en kort stund, for at de kunne bli påminnet og få et frelsestegn, for å minnes budene i din lov.
But they were troubled for a small season, that they might be admonished, having a sign of salvation, to put them in remembrance of the commandment of thy law.
For den som vendte seg mot det, ble ikke reddet av det han så, men av deg, som er alle tings Frelser.
For he that turned himself toward it was not saved by the thing that he saw, but by thee, that art the Saviour of all.
Og ved dette fikk du dine fiender til å innrømme at det er du som redder fra alt ondt.
And in this thou madest thine enemies confess, that it is thou who deliverest from all evil:
Guds helbredelse og beskyttelse mot fiender
For dem tok gresshoppers og fluers bitt livet av, og det fantes ingen kur for dem, for de fortjente en slik straff.
For them the bitings of grasshoppers and flies killed, neither was there found any remedy for their life: for they were worthy to be punished by such.
Men dine sønner overvant selv ikke de giftige dragenes tenner, for din nåde var alltid med dem, og helbredet dem.
But thy sons not the very teeth of venomous dragons overcame: for thy mercy was ever by them, and healed them.
For de ble stukket for at de skulle huske dine ord, og ble raskt frelst, slik at de ikke falt i dyp glemsel, men stadig minnes din godhet.
For they were pricked, that they should remember thy words; and were quickly saved, that not falling into deep forgetfulness, they might be continually mindful of thy goodness.
For det var verken urt eller lindrende plaster som helbredet dem, men ditt ord, Herre, som helbreder alt.
For it was neither herb, nor mollifying plaister, that restored them to health: but thy word, O Lord, which healeth all things.
Guds suverenitet over liv og død
For du har makt over liv og død: Du leder til dødsrikets porter og fører opp igjen.
For thou hast power of life and death: thou leadest to the gates of hell, and bringest up again.
Et menneske dreper med sin ondskap, og ånden, når den er gått, vender ikke tilbake; heller ikke kommer sjelen tilbake etter å ha blitt tatt opp.
A man indeed killeth through his malice: and the spirit, when it is gone forth, returneth not; neither the soul received up cometh again.
Men det er umulig å unnslippe din hånd.
But it is not possible to escape thine hand.
Straff og tegn gjennom naturens krefter
For de ugudelige, som nektet å erkjenne deg, ble tuktet av din sterke arm: med underlige regn, hagl og skurer ble de forfulgt, som de ikke kunne unngå, og gjennom ild ble de fortært.
For the ungodly, that denied to know thee, were scourged by the strength of thine arm: with strange rains, hails, and showers, were they persecuted, that they could not avoid, and through fire were they consumed.
For, mest forunderlig, hadde ilden mer kraft i vannet, som slukker alle ting: for verden kjempet for de rettferdige.
For, which is most to be wondered at, the fire had more force in the water, that quencheth all things: for the world fighteth for the righteous.
For av og til ble flammen dempet, for at den ikke skulle brenne opp dyrene som ble sendt mot de ugudelige; men de selv kunne se og forstå at de ble forfulgt av Guds dom.
For sometime the flame was mitigated, that it might not burn up the beasts that were sent against the ungodly; but themselves might see and perceive that they were persecuted with the judgment of God.
Og til andre tider brenner den til og med i vannet utover ildens makt, for å ødelegge fruktene i et urettferdig land.
And at another time it burneth even in the midst of water above the power of fire, that it might destroy the fruits of an unjust land.
Englemat og Guds omsorg for folket
I stedet for det ga du ditt folk englemat, og sendte dem fra himmelen brød tilberedt uten deres arbeid, i stand til å tilfredsstille enhver manns lyst, og tilpasset enhver smak.
Instead whereof thou feddest thine own people with angels' food, and didst send them from heaven bread prepared without their labour, able to content every man's delight, and agreeing to every taste.
For din forsørgelse viste din sødme til dine barn, og tilpasset seg den spisendes appetitt, etter enhver manns smak.
For thy sustenance declared thy sweetness unto thy children, and serving to the appetite of the eater, tempered itself to every man's liking.
Skapningens lydighet til Guds vilje
Men snø og is tålte ilden, og smeltet ikke, for at de skulle vite at ilden som brant i hagl og gnistret i regnet, ødela fiendenes frukter.
But snow and ice endured the fire, and melted not, that they might know that fire burning in the hail, and sparkling in the rain, did destroy the fruits of the enemies.
Men denne igjen glemte sin egen kraft, for at de rettferdige skulle bli næret.
But this again did even forget his own strength, that the righteous might be nourished.
For skapningen som tjener deg, du som er Skaperen, økte sin styrke mot de urettferdige til deres straff, og svekket sin styrke til hjelp for dem som stoler på deg.
For the creature that serveth thee, who art the Maker increaseth his strength against the unrighteous for their punishment, and abateth his strength for the benefit of such as put their trust in thee.
Derfor ble den også endret i alle former, og var lydig mot din nåde, som nærer alle ting, etter de nødlidendes ønske.
Therefore even then was it altered into all fashions, and was obedient to thy grace, that nourisheth all things, according to the desire of them that had need:
Guds ord som kilden til liv og opprettholdelse
For at dine barn, Herre, som du elsker, skal vite at det ikke er frukters vekst som nærer mennesket, men at det er ditt ord som bevarer dem som stoler på deg.
That thy children, O Lord, whom thou lovest, might know, that it is not the growing of fruits that nourisheth man: but that it is thy word, which preserveth them that put their trust in thee.
For det som ikke ble ødelagt av ilden, smeltet snart bort når det ble varmet opp av en liten solstråle.
For that which was not destroyed of the fire, being warmed with a little sunbeam, soon melted away:
For at det skulle bli kjent, at vi må våkne før solen for å takke deg, og i morgenstunden be til deg.
That it might be known, that we must prevent the sun to give thee thanks, and at the dayspring pray unto thee.
For håpet til de utakknemlige skal smelte bort som vintrets rimfrost, og løpe bort som ubrukelig vann.
For the hope of the unthankful shall melt away as the winter's hoar frost, and shall run away as unprofitable water.