← Back
←Previous: mark 16
Chapter 1
Next: luke 2→

Verse 1

Siden mange har forsøkt å sette sammen en beretning om de hendelser som har funnet sted blant oss,

Since many have undertaken to compile a narrative about the things that have been fulfilled among us,

Verse 2

slik de er blitt overlevert oss av dem som fra begynnelsen var øyenvitner og tjenere for Ordet,

just as they were handed down to us by those who were eyewitnesses and servants of the word from the beginning,

Verse 3

fant jeg det også riktig, etter nøye å ha gransket alt helt fra begynnelsen, å skrive det ned for deg i sammenheng, høyaktede Teofilus,

it also seemed good to me, since I have carefully followed everything from the beginning, to write to you in an orderly sequence, most excellent Theophilus,

Verse 4

for at du skal vite hvor pålitelig det er som du er blitt undervist i.

so that you may know the certainty of the things you have been taught.

Verse 5

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, fra Abias skift. Hans kone var en av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

In the days of Herod, king of Judea, there was a priest named Zechariah, from the division of Abijah. His wife, Elizabeth, was also a descendant of Aaron.

Verse 6

De var begge rettferdige for Gud, og de fulgte alle Herrens bud og forskrifter uten å være til anstøt.

Both were righteous in the sight of God, living blamelessly according to all the commandments and requirements of the Lord.

Verse 7

Men de hadde ingen barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.

But they had no children, because Elizabeth was barren, and both were advanced in years.

Verse 8

En dag var Sakarja i tjeneste som prest for Gud etter skiftets ordning,

Now it happened that while he was serving as priest before God in the order of his division,

Verse 9

og det ble hans tur, etter presteskapets skikk, å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse.

according to the custom of the priesthood, he was chosen by lot to enter the temple of the Lord and burn incense.

Verse 10

På samme tid sto hele folkemengden og ba utenfor, mens røykelsen ble ofret.

At the time of the incense offering, the whole assembly of the people was praying outside.

Verse 11

Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.

Then an angel of the Lord appeared to him, standing to the right of the altar of incense.

Verse 12

Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham.

When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.

Verse 13

Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

But the angel said to him, "Do not be afraid, Zechariah, because your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will bear you a son, and you are to name him John.

Verse 14

Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.

You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth.

Verse 15

For han skal bli stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd allerede fra mors liv.

For he will be great in the sight of the Lord and will never drink wine or strong drink. He will be filled with the Holy Spirit even from his mother’s womb.

Verse 16

Han skal få mange av Israels barn til å vende om til Herren deres Gud.

He will turn many of the children of Israel back to the Lord their God.

Verse 17

Han skal gå foran Herren i Elias’ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, og for å gjøre et folk rede for Herren.»

And he will go before Him in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of fathers to their children, and the disobedient to the wisdom of the righteous, to prepare a people fit for the Lord.

Verse 18

Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er jo en aldrende mann, og min kone er gammel.»

Zechariah said to the angel, 'How can I know this? For I am an old man, and my wife is well along in years.'

Verse 19

Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står framfor Gud, og jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.

The angel answered him, 'I am Gabriel, who stands in the presence of God, and I was sent to speak to you and bring to you this good news.'

Verse 20

Men se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal gå i oppfyllelse i sin tid.»

Now listen, you will become silent and unable to speak until the day these things happen, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their proper time.

Verse 21

Imens ventet folket på Sakarja, og de undret seg over at han drøyde så lenge i templet.

Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and amazed that he stayed so long in the temple.

Verse 22

Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men forble stum.

When he came out, he was unable to speak to them. They realized he had seen a vision in the temple because he kept making signs to them but remained speechless.

Verse 23

Da tjenestetiden var over, dro han hjem til sitt hus.

When the days of his ministry were completed, he went back home.

Verse 24

Etter disse dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:

After these days, his wife Elizabeth conceived and kept herself in seclusion for five months. She said,

Verse 25

«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg og tok bort min vanære blant menneskene.»

'The Lord has done this for me. He has looked with favor on me in these days, to take away my disgrace among the people.'

Verse 26

I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

In the sixth month, the angel Gabriel was sent by God to a town in Galilee called Nazareth,

Verse 27

til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

to a virgin engaged to a man named Joseph, of the house of David. The virgin's name was Mary.

Verse 28

Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»

And the angel came to her and said, 'Greetings, favored one! The Lord is with you. Blessed are you among women.'

Verse 29

Men hun ble forferdet over ordene hans og undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.

But she was deeply troubled by his words and wondered what kind of greeting this could be.

Verse 30

Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Verse 31

Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

And behold, you will conceive in your womb and give birth to a son, and you will name him Jesus.

Verse 32

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

He will be great and will be called the Son of the Most High, and the Lord God will give Him the throne of His father David.

Verse 33

og han skal være konge over Jakobs hus for evig, og hans rike skal ikke ha noen ende.»

He will reign over the house of Jacob forever, and His kingdom will have no end.

Verse 34

Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til, da jeg ikke har vært sammen med en mann?»

Mary said to the angel, 'How can this be, since I have not been intimate with a man?'

Verse 35

Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.

The angel replied to her, 'The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you. Therefore, the holy one to be born will be called the Son of God.'

Verse 36

Se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som blir kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.

And behold, your relative Elizabeth has also conceived a son in her old age, and this is the sixth month for her who was called barren.

Verse 37

For ingenting er umulig for Gud.»

For nothing will be impossible with God.

Verse 38

Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Mary said, 'I am the Lord's servant. May it be done to me according to your word.' Then the angel left her.

Verse 39

Maria brøt opp i de dager og dro med hast til fjellbygdene, til en by i Juda.

In those days Mary set out and hurried to a town in the hill country of Judah.

Verse 40

Hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste Elisabet.

She entered Zechariah's house and greeted Elizabeth.

Verse 41

Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd.

When Elizabeth heard Mary's greeting, the baby leaped in her womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.

Verse 42

Hun utbrøt med høy røst og sa: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.

Then she exclaimed with a loud voice, 'Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb.'

Verse 43

Men hvordan kan dette hende meg, at min Herres mor kommer til meg?

And how has this happened to me, that the mother of my Lord should come to me?

Verse 44

For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.

For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.

Verse 45

Salig er hun som trodde, for det som er blitt sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.»

Blessed is she who believed that there would be a fulfillment of what the Lord has spoken to her.

Verse 46

Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,

And Mary said, 'My soul magnifies the Lord,'

Verse 47

og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

'and my spirit rejoices in God my Savior,

Verse 48

For han har sett til sin tjenerinnes lave stand. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

because He has looked with favor on the humble condition of His servant. Surely, from now on all generations will call me blessed.

Verse 49

for store ting har den mektige gjort mot meg, og hellig er hans navn.

For the Mighty One has done great things for me, and His name is holy.

Verse 50

Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

His mercy is for those who fear Him from generation to generation.

Verse 51

Han har gjort storverk med sin arm, han har spredt dem som er hovmodige i sine hjertets tanker.

He has shown strength with His arm; He has scattered the proud in the thoughts of their hearts.

Verse 52

Han har styrtet herskere ned fra troner og opphøyd de lave.

He has brought down rulers from their thrones and exalted the humble.

Verse 53

De sultne har han mettet med gode gaver, og de rike har han sendt tomhendte bort.

He has filled the hungry with good things and sent the rich away empty.

Verse 54

Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin miskunn,

He has helped His servant Israel, remembering His mercy,

Verse 55

slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt i evighet.»

just as He spoke to our ancestors, to Abraham and his descendants forever.

Verse 56

Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.

And Mary stayed with her for about three months and then returned to her home.

Verse 57

Da tiden var inne for at Elisabet skulle føde, fødte hun en sønn.

Now the time came for Elizabeth to give birth, and she bore a son.

Verse 58

Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.

Her neighbors and relatives heard that the Lord had shown her great mercy, and they rejoiced with her.

Verse 59

På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet Sakarja etter faren hans.

On the eighth day, they came to circumcise the child, and they were going to name him Zechariah after his father.

Verse 60

Men moren svarte og sa: «Nei, han skal kalles Johannes.»

But his mother responded, 'No! He will be called John.'

Verse 61

Da sa de til henne: «Ingen av dine slektninger har det navnet.»

They said to her, 'None of your relatives has that name.'

Verse 62

Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at gutten skulle hete.

So they motioned to his father to find out what he wanted to name the child.

Verse 63

Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da undret alle seg.

He asked for a writing tablet and wrote, 'His name is John.' And they were all amazed.

Verse 64

Straks ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han begynte å tale og lovpriste Gud.

Immediately his mouth was opened, and his tongue was set free, and he began to speak, praising God.

Verse 65

Alle som bodde der omkring, ble grepet av frykt, og alt dette ble omtalt i hele fjellbygdene i Judea.

Fear came on all those who lived around them, and throughout the hill country of Judea, all these things were being talked about.

Verse 66

Alle som hørte om dette, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.

All those who heard these things kept them in their hearts, saying, 'What then will this child become?' For indeed, the hand of the Lord was with him.

Verse 67

Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og profeterte og sa:

Then Zechariah, his father, was filled with the Holy Spirit and prophesied, saying:

Verse 68

«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.

'Blessed be the Lord, the God of Israel, because He has visited and provided redemption for His people.

Verse 69

Han har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,

He has raised up a horn of salvation for us in the house of His servant David,

Verse 70

slik han talte gjennom sine hellige profeters munn fra eldgamle dager,

just as He spoke through the mouth of His holy prophets from long ago—

Verse 71

en frelse fra våre fiender og fra hånden til alle som hater oss,

salvation from our enemies and from the hand of all who hate us.

Verse 72

for å vise barmhjertighet mot våre fedre og huske sin hellige pakt,

He has shown mercy to our ancestors and remembered His holy covenant—

Verse 73

den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss

the oath that He swore to our father Abraham, to grant us:

Verse 74

å tjene ham uten frykt, utfritt fra våre fienders hånd,

that we, being rescued from the hand of our enemies, would serve Him without fear,

Verse 75

i hellighet og rettferdighet for hans ansikt alle våre livs dager.

in holiness and righteousness before Him all our days.

Verse 76

Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren for å gjøre klar hans veier,

And you, child, will be called a prophet of the Most High, for you will go before the Lord to prepare His ways,

Verse 77

for å gi hans folk kunnskap om frelsen, ved tilgivelse for deres synder,

to give His people knowledge of salvation through the forgiveness of their sins.

Verse 78

på grunn av vår Guds inderlige barmhjertighet, ved hvilken soloppgangen fra det høye har gjestet oss,

Because of our God's tender mercy, the dawn from on high will visit us,

Verse 79

for å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.

to shine on those who live in darkness and the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.

Verse 80

Og barnet vokste og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarkene fram til den dagen han trådte fram for Israel.

The child grew and became strong in spirit, and he was in the wilderness until the day of his public appearance to Israel.

←Previous: mark 16
Chapter 1
Next: luke 2→