← Back
←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→

Verse 1

Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid burde be og ikke gi opp.

Jesus told them a parable to show that they should always pray and not give up.

Verse 2

Han sa: "Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke brydde seg om mennesker.

He said, 'There was a judge in a certain town who neither feared God nor respected people.'

Verse 3

I den byen var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Gi meg rett over min motpart.'

And there was a widow in that town who kept coming to him and saying, 'Grant me justice against my adversary.'

Verse 4

En tid ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,

For a while, he refused. But later, he said to himself, 'Even though I do not fear God or respect people, I will give her justice.'

Verse 5

vil jeg likevel gi henne rett fordi hun plager meg så mye, så hun ikke til slutt kommer og slår meg.'"

'Because this widow keeps bothering me, I will see that she gets justice, so that she won't wear me out with her continual coming.'

Verse 6

Og Herren sa: "Hør hva den urettferdige dommeren sier.

And the Lord said, 'Listen to what the unjust judge says.'

Verse 7

Skal ikke da Gud gi sine utvalgte rett når de roper til ham dag og natt? Vil han holde seg tilbake for dem?

And will not God bring about justice for his chosen ones, who cry out to him day and night? Will he delay in helping them?

Verse 8

Jeg sier dere: Han skal gi dem rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han finne troen på jorden?"

I tell you, he will give them justice quickly. However, when the Son of Man comes, will he find faith on the earth?

Verse 9

Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte han denne lignelsen:

Jesus also told this parable to some who trusted in their own righteousness and treated others with contempt:

Verse 10

«To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.

'Two men went up to the temple to pray. One was a Pharisee, and the other was a tax collector.'

Verse 11

Fariseeren sto for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre menneskene – røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne tolleren.

'The Pharisee stood by himself and prayed, 'God, I thank you that I am not like other people: robbers, evildoers, adulterers—or even like this tax collector.'

Verse 12

Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.'

'I fast twice a week and give a tenth of all I get.'

Verse 13

Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig.'

'But the tax collector stood at a distance. He would not even look up to heaven but beat his chest and said, 'God, have mercy on me, a sinner.'

Verse 14

Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal foraktes; men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet."

'I tell you that this man went home justified before God rather than the other. For all those who exalt themselves will be humbled, and those who humble themselves will be exalted.'

Verse 15

Folk kom også med sine barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.

People were also bringing infants to Jesus so that he might touch them. But when the disciples saw this, they rebuked them.

Verse 16

Da kalte Jesus dem til seg og sa: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

But Jesus called the children to him and said, 'Let the little children come to me, and do not hinder them, for the kingdom of God belongs to such as these.'

Verse 17

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det."

Truly I tell you, whoever does not receive the kingdom of God like a little child will certainly not enter it.

Verse 18

En rådmann spurte ham: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?"

A certain ruler asked him, 'Good Teacher, what must I do to inherit eternal life?'

Verse 19

Jesus svarte ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.

Jesus replied, 'Why do you call me good? No one is good—except God alone.'

Verse 20

Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.»

You know the commandments: 'Do not commit adultery, do not murder, do not steal, do not give false testimony, honor your father and mother.'

Verse 21

Han sa: "Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung."

The man said, 'All these I have kept since I was a boy.'

Verse 22

Da Jesus hørte dette, sa han til ham: "Én ting mangler du: Gå og selg alt du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg."

When Jesus heard this, he said to him, 'You still lack one thing. Sell everything you have and distribute it to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come, follow me.'

Verse 23

Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var meget rik.

When he heard this, he became very sorrowful, for he was extremely wealthy.

Verse 24

Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: "Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!

Seeing that he had become sad, Jesus said, 'How hard it is for those who have wealth to enter the kingdom of God!'

Verse 25

For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike."

Indeed, it is easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich person to enter the kingdom of God.

Verse 26

De som hørte dette, sa: "Hvem kan da bli frelst?"

Those who heard this asked, 'Who then can be saved?'

Verse 27

Han svarte: "Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud."

Jesus replied, 'What is impossible with man is possible with God.'

Verse 28

Da sa Peter: "Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg."

Peter said, 'Look, we have left all we had to follow you.'

Verse 29

Han svarte dem: "Sannelig, jeg sier dere: Ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller hustru eller barn for Guds rikes skyld,

Jesus said to them, 'Truly I tell you, no one who has left house, parents, brothers, wife, or children for the sake of the kingdom of God,

Verse 30

skal ikke også få mange ganger mer i denne tiden, og i den kommende tidsalder evig liv."

will fail to receive many times more in this present age and, in the age to come, eternal life.

Verse 31

Så tok han de tolv til side og sa til dem: "Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet om Menneskesønnen ved profetene, skal fullbyrdes.

Jesus took the twelve disciples aside and said to them, 'Look, we are going up to Jerusalem, and everything that has been written by the prophets about the Son of Man will be fulfilled.'

Verse 32

Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.

'He will be handed over to the Gentiles, mocked, abused, and spit upon.'

Verse 33

De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dag skal han stå opp igjen."

'They will flog him and kill him, but on the third day, he will rise.'

Verse 34

Men de forsto ingenting av dette. Dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.

The disciples understood none of this. The meaning of the words was hidden from them, and they did not comprehend what he was saying.

Verse 35

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

As Jesus approached Jericho, a blind man was sitting by the roadside begging.

Verse 36

Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva som var på ferde.

When he heard the crowd passing by, he asked what was happening.

Verse 37

De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

They told him, 'Jesus of Nazareth is passing by.'

Verse 38

Da ropte han: "Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"

He cried out, 'Jesus, Son of David, have mercy on me!'

Verse 39

De som gikk foran, sa til ham at han skulle tie stille, men han ropte bare enda høyere: "Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"

Those who were leading the way rebuked him and told him to be quiet, but he shouted all the more, 'Son of David, have mercy on me!'

Verse 40

Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus:

Jesus stopped and ordered the man to be brought to him. When he came near, Jesus asked him,

Verse 41

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet tilbake."

'What do you want me to do for you?' He said, 'Lord, I want to see.'

Verse 42

Og Jesus sa til ham: "Få synet igjen, din tro har frelst deg."

Jesus said to him, 'Receive your sight; your faith has healed you.'

Verse 43

Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Og alt folket som så det, lovpriste Gud.

Immediately he received his sight and followed Jesus, glorifying God. When all the people saw this, they praised God.

←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→