← Back
←Previous: luke 21
Chapter 22
Next: luke 23→

Verse 1

Høytiden med de usyrede brødene, som kalles påske, nærmet seg.

The Festival of Unleavened Bread, also called Passover, was drawing near.

Verse 2

Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne få ham ryddet av veien, for de fryktet folket.

The chief priests and the scribes were looking for a way to kill him because they were afraid of the people.

Verse 3

Da gikk Satan inn i Judas, som kalles Iskariot, en av de tolv.

Then Satan entered Judas, called Iscariot, who was one of the Twelve.

Verse 4

Han gikk av sted og talte med overprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

Judas went to the chief priests and the officers of the temple guard and discussed with them how he might betray Jesus to them.

Verse 5

De gledet seg og ble enige om å gi ham penger.

They were glad and agreed to give him money.

Verse 6

Han samtykket og søkte en anledning til å forråde ham til dem uten at folket visste om det.

So Judas consented and began looking for an opportunity to hand Jesus over to them when no crowd was present.

Verse 7

Så kom dagen under de usyrede brøds høytid, da påskelammet skulle slaktes.

Then the day of Unleavened Bread came, on which the Passover lamb was to be sacrificed.

Verse 8

Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.»

Jesus sent Peter and John, saying, "Go and prepare the Passover meal for us to eat."

Verse 9

De spurte ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»

"Where do you want us to prepare it?" they asked him.

Verse 10

Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg ham til det huset han går inn i.

He replied, "As you enter the city, a man carrying a jar of water will meet you. Follow him to the house he enters.

Verse 11

Og si til husets eier: Mesteren spør: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

Say to the owner of the house, 'The Teacher asks, Where is the guest room where I may eat the Passover with my disciples?"

Verse 12

Han vil vise dere en stor sal ovenpå som er ferdiglagt til bruk. Der gjør dere i stand.»

He will show you a large, furnished upper room. Prepare the meal there."

Verse 13

De gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

So they went and found it just as he had told them, and they prepared the Passover meal.

Verse 14

Da timen var kommet, satte han seg til bords, og apostlene satte seg sammen med ham.

When the hour came, Jesus reclined at the table, and the apostles were with him.

Verse 15

Han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg må lide.

He said to them, "I have eagerly desired to eat this Passover with you before I suffer.

Verse 16

For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise det før det er fullendt i Guds rike.»

For I tell you, I will not eat it again until it is fulfilled in the kingdom of God."

Verse 17

Så tok han et beger, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

He took a cup, gave thanks, and said, "Take this and share it among yourselves."

Verse 18

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

For I tell you, I will not drink again from the fruit of the vine until the kingdom of God comes.

Verse 19

Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

And taking bread, he gave thanks, broke it, and gave it to them, saying, 'This is my body, which is given for you; do this in remembrance of me.'

Verse 20

På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

In the same way, after supper, he took the cup and said, 'This cup is the new covenant in my blood, which is poured out for you.'

Verse 21

Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.

But look, the hand of the one who is betraying me is with me on the table.

Verse 22

For Menneskesønnen går den veien som er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!»

For the Son of Man is going as it has been determined. But woe to that man by whom he is betrayed!

Verse 23

De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.

And they began to discuss among themselves who it might be that would do this.

Verse 24

Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Then a dispute arose among them about who was considered to be the greatest.

Verse 25

Da sa han til dem: «Folkenes konger hersker over dem, og de som har makten over dem, blir kalt velgjørere.

But he said to them, 'The kings of the Gentiles lord it over them, and those who exercise authority over them call themselves Benefactors.'

Verse 26

Slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som den som tjener.

But you are not to be like that. Instead, the greatest among you should be like the youngest, and the one who leads like the one who serves.

Verse 27

For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.

For who is greater, the one who reclines at the table or the one who serves? Is it not the one who reclines at the table? But I am among you as the one who serves.

Verse 28

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

You are the ones who have stood by me in my trials.

Verse 29

Og nå gir jeg dere en kongemakt, slik som min Far har gitt meg,

And I confer on you a kingdom, just as my Father conferred one on me,

Verse 30

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

so that you may eat and drink at my table in my kingdom and sit on thrones, judging the twelve tribes of Israel.

Verse 31

Simon, Simon! Se, Satan krevde å få sikte dere som hvete.

Simon, Simon, behold, Satan has demanded to sift you all like wheat.

Verse 32

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre.»

But I have prayed for you, Simon, that your faith may not fail. And when you have turned back, strengthen your brothers.

Verse 33

Peter svarte: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i døden.»

But Peter replied, "Lord, I am ready to go with you both to prison and to death."

Verse 34

Men han svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»

Jesus said, "I tell you, Peter, the rooster will not crow today until you have denied three times that you know me."

Verse 35

Så spurte han dem: «Da jeg sendte dere ut uten pung eller veske og sko, manglet dere noe?» «Nei, ingenting,» svarte de.

Then Jesus asked them, "When I sent you out without a money bag, a traveling bag, or sandals, did you lack anything?" They replied, "Nothing."

Verse 36

Da sa han til dem: «Men nå, den som har en pung, skal ta den med, og likeså en veske. Og den som ikke har et sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg et.

He said to them, "But now, if you have a money bag, take it, and also take a traveling bag. And if you don’t have a sword, sell your cloak and buy one.

Verse 37

For jeg sier dere: Det som står skrevet, må fullføres på meg: 'Han ble regnet blant lovløse.' For det som er bestemt om meg, er nå ved veis ende.»

For I tell you, this Scripture must be fulfilled in me: ‘He was counted among the lawless.’ Indeed, what is written about me is reaching its fulfillment."

Verse 38

Da sa de: «Herre, se, her er to sverd!» «Det er nok,» svarte han.

They said, "Lord, look, here are two swords." He answered, "That is enough."

Verse 39

Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Jesus went out as usual to the Mount of Olives, and his disciples followed him.

Verse 40

Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»

When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."

Verse 41

Så trakk han seg unna dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.

He withdrew about a stone’s throw away from them, knelt down, and began to pray.

Verse 42

Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»

He said, "Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will, but yours be done."

Verse 43

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

Then an angel from heaven appeared to him and strengthened him.

Verse 44

I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.

Verse 45

Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

When he rose from prayer and came to his disciples, he found them asleep, overwhelmed with sorrow.

Verse 46

Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»

He said to them, "Why are you sleeping? Get up and pray, so that you will not fall into temptation."

Verse 47

Mens han ennå talte, kom det en flokk, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.

While he was still speaking, a crowd came, and the man called Judas, one of the Twelve, was leading them. He approached Jesus to kiss him.

Verse 48

Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

But Jesus said to him, "Judas, are you betraying the Son of Man with a kiss?"

Verse 49

Da de som var rundt ham, så hva som holdt på å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverd?»

When those around Jesus saw what was about to happen, they said, "Lord, should we strike with our swords?"

Verse 50

Og en av dem hogg til øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret.

And one of them struck the servant of the high priest, cutting off his right ear.

Verse 51

Men Jesus svarte: «La det være nok!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.

But Jesus responded, "No more of this!" And he touched the man's ear and healed him.

Verse 52

Så sa Jesus til overprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste som hadde kommet for å gripe ham: «Er jeg en røver, siden dere har kommet med sverd og stokker?

Then Jesus said to the chief priests, the officers of the temple guard, and the elders, who had come for him, "Am I leading a rebellion, that you have come with swords and clubs?

Verse 53

Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

Every day I was with you in the temple courts, and you did not lay a hand on me. But this is your hour—when darkness reigns."

Verse 54

De grep ham og førte ham bort og tok ham med inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte etter på avstand.

Then they seized him, led him away, and brought him into the house of the high priest. Peter followed at a distance.

Verse 55

De tente et bål midt i gårdsrommet og satte seg rundt det, og Peter satte seg blant dem.

They lit a fire in the middle of the courtyard and sat down together, and Peter sat among them.

Verse 56

En tjenestejente så ham da han satt der ved lyset, stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»

A servant girl saw him seated there in the firelight. She looked closely at him and said, "This man was with him."

Verse 57

Men han nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.»

But he denied it: "Woman, I don’t know him," he said.

Verse 58

Litt etter var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Mann, det er jeg ikke.»

A little later someone else saw him and said, "You also are one of them." "Man, I am not!" Peter replied.

Verse 59

Omtrent en time senere var det enda en som insisterte: «Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er galileer.»

About an hour later, another person strongly insisted, 'Certainly, this man was also with him, for he is a Galilean.'

Verse 60

Men Peter sa: «Mann, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og straks mens han ennå talte, gol hanen.

But Peter replied, 'Man, I don’t know what you’re talking about!' Just as he was speaking, the rooster crowed.

Verse 61

Da snudde Herren seg og så på Peter, og Peter husket hva Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»

The Lord turned and looked straight at Peter. Then Peter remembered the word the Lord had spoken to him: 'Before the rooster crows today, you will disown me three times.'

Verse 62

Og han gikk ut og gråt bittert.

And Peter went outside and wept bitterly.

Verse 63

Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham.

The men who were holding Jesus began mocking and beating him.

Verse 64

De dekket til ansiktet hans og slo ham mens de spurte: «Profetér! Hvem var det som slo deg?»

They blindfolded him, struck him in the face, and demanded, 'Prophesy! Who hit you?'

Verse 65

Og de sa mange andre blasfemiske ting mot ham.

And they said many other insulting things to him.

Verse 66

Da det ble dag, samlet folkets råd seg, både yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham inn for rådet sitt.

At daybreak, the council of the elders of the people—both the chief priests and the teachers of the law—assembled, and they led Jesus to their council chamber.

Verse 67

De sa: «Er du Messias? Fortell oss.» Han svarte: «Om jeg sier det til dere, vil dere likevel ikke tro.

They said, 'If you are the Messiah, tell us.' Jesus answered, 'If I tell you, you will not believe me.

Verse 68

Og dersom jeg spør, vil dere ikke svare.

And if I ask you, you will not answer, and you will not release me.

Verse 69

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den allmektige Guds høyre hånd.»

But from now on, the Son of Man will be seated at the right hand of the power of God.'

Verse 70

Da sa de alle: «Så du er Guds Sønn?» Han svarte dem: «Dere sier selv at jeg er det.»

They all asked, 'Are you then the Son of God?' He replied, 'You say that I am.'

Verse 71

Og de sa: «Hva skal vi med flere vitnesbyrd? Vi har selv hørt det fra hans egen munn.»

They said, 'Why do we need any more testimony? We have heard it from his own lips.'

←Previous: luke 21
Chapter 22
Next: luke 23→