1 Følg meg, slik jeg følger Kristus.
2 Jeg roser dere, brødre, for at dere husker meg i alt og holder de ordinanser jeg har overlevert til dere.
3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er hver manns hode, at en kvinnes hode er mannen, og at Kristus' hode er Gud.
4 Enhver mann som ber eller profeterer med dekket hode, vanærer sitt hode.
5 Men enhver kvinne som ber eller profeterer med udekket hode, vanærer sitt hode; det er det samme som om hun var barbert.
6 For om en kvinne ikke har på seg deksel, skal hun la seg barbere; men hvis det er en skam for en kvinne å la seg barbere eller barbe hodet, bør hun være tildekket.
7 En mann bør ikke dekke sitt hode, ettersom han er Guds bilde og herlighet, mens kvinnen er mannens herlighet.
8 For mannen stammer ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.
9 Og mannen ble ikke skapt for kvinnen, men kvinnen for mannen.
10 Derfor bør kvinnen bære et deksel på hodet, på grunn av englene.
11 Imidlertid er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen hos Herren.
12 For slik som kvinnen stammer fra mannen, kommer også mannen gjennom kvinnen, men alt hører Gud til.
13 Vurder selv: Er det passelig at en kvinne ber til Gud uten å ha sitt hode dekket?
14 Lærer ikke naturen selv dere at dersom en mann har langt hår, er det en skam for ham?
15 Men om en kvinne har langt hår, er det en herlighet for henne, for håret er gitt henne som deksel.
16 Men hvis en mann velger å være stridslysten, har vi ikke en slik skikk, og det gjør heller ikke Guds menigheter.
17 Når jeg nå forteller dere dette, roser jeg dere ikke for at dere samles, for samlingen fører ikke til det gode, men til det verre.
18 For først og fremst har jeg hørt at det er splittelser blant dere når dere samles i kirken, og jeg tror delvis på det.
19 For det må også finnes kjetteri blant dere, slik at de som er godkjente, kan vise seg frem midt iblant dere.
20 Når dere dermed møtes på ett sted, er det ikke for å spise Herrens nattverd.
21 For når de spiser, tar hver enkelt sitt eget måltid før de andre; den ene blir sulten, mens en annen blir beruset.
22 Hva – har dere ikke egne hus å spise og drikke i, eller forakter dere Guds kirke og skammer dem som ikke har det? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere for dette? Det gjør jeg ikke.
23 For jeg har fått fra Herren det samme jeg har formidlet til dere: at Herren Jesus, den samme natten da han ble forrådt, tok et brød.
24 Og da han hadde takket, brøt han det og sa: Ta og spis, dette er mitt legeme, gitt for dere; gjør dette til minne om meg.
25 På samme måte tok han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte dere drikker den, til minne om meg.
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker denne kalken, forkynder dere Herrens død inntil han kommer.
27 Derfor vil den som spiser dette brødet og drikker Herrens kalk uverdige, være skyldig med hensyn til Herrens legeme og blod.
28 La enhver prøve seg selv, og deretter la han spise av dette brødet og drikke av denne kalken.
29 For den som spiser og drikker uverdige, påfører seg selv dom, uten å ta hensyn til Herrens legeme.
30 Derfor er mange blant dere svake, mange syke, og mange har sovnet.
31 For om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi blir dømt, blir vi irettesatt av Herren, slik at vi ikke skal bli dømt sammen med verden.
33 Så, mine brødre, når dere samles for å spise, ta hensyn til hverandre.
34 Og om en mann er sulten, skal han spise hjemme, for at dere ikke skal møte anklage. Det øvrige vil jeg ordne da jeg kommer.