1 Når det gjelder ting som ofres til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærlighet bygger opp.

2 Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.

3 Men den som elsker Gud, det kjenner man ved ham.

4 Når det gjelder å spise ting som er ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det bare finnes én Gud.

5 For selv om det finnes dem som kalles guder, både i himmelen og på jorden, (det finnes mange guder og herrer),

6 så finnes for oss bare én Gud, Faderen, som alt hører til og i hvem vi lever; og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt henger sammen, og ved ham er vi til.

7 Men ikke alle har slik kunnskap: noen, som på grunn av sin samvittighet til avguden, fram til nå spiser den som noe ofret, og med en svak samvittighet blir de forurenset.

8 Kjøttet fører oss ikke nærmere Gud; for hverken gjør det godt om vi spiser, eller ondt om vi ikke spiser.

9 Men ta deg i akt så din frihet ikke blir en snublestein for dem som er svake.

10 For om noen ser deg, som har kunnskap, sitte og spise i avgudstemplen, vil ikke den svakes samvittighet få mot til å spise det som er ofret til avguder?

11 Og på grunn av din kunnskap kan den svake bror gå tapt – for ham som Kristus døde!

12 Men når dere synder mot brødrene og sår deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.

13 Derfor, om kjøtt får min bror til å falle, skal jeg ikke spise noe kjøtt så lenge verden består, for ikke å få min bror til å falle.