1 Nå nærmet tiden for Davids død seg, og han la i oppdrag sin sønn Salomon og sa:

2 Jeg går den vei alle dødelige går; vær derfor modig og vis at du er en ekte mann.

3 Hold Herren din Guds befaling; lev etter hans veier og overhold hans lover, bud, dommer og påbud, slik det er skrevet i Moseloven, for at du skal få fremgang i alt du foretar deg, uansett hvor du vender deg hen.

4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’

5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.

6 Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.

7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.

8 Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’

9 Derfor, la ham ikke gå fri: for du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham; men hans gamle hode, la du følge ned til graven med blod.

10 Så David sov med sine fedre og ble begravet i Davids by.

11 Davids regjeringstid over Israel varte i førti år: syv år regjerte han i Hebron, og tretti-tre år i Jerusalem.

12 Da tok Salomon over sin far Davids trone, og hans kongedømme ble sterkt etablert.

13 Adonijja, sønn av Haggith, kom til Bathseba, Salomons mor. Hun spurte: ‘Er du i fred?’ og han svarte: ‘I fred.’

14 Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’

15 Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’

16 Og nå ber jeg deg om én tjeneste; nekt meg ikke. Hun svarte: ‘Fortell.’

17 Han sa: ‘Vær så vennlig å be kong Salomon – for han vil ikke si nei – om å gi meg Abishag, shunamitten, til hustru.’

18 Og Bathseba sa: ‘Greit; jeg skal tale for din sak for kongen.’

19 Derfor dro Bathseba til kong Salomon for å tale med ham på Adonijjas vegne. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg på tronen og lot det ordnes en plass for kongemoren, slik at hun kunne sette seg ved hans høyre hånd.

20 Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’

21 Hun sa: ‘La Abishag, shunamitten, gis til din bror Adonijja som hustru.’

22 Kong Salomon svarte sin mor: ‘Hvorfor spør du etter Abishag, shunamitten, som hustru for Adonijja? Be i stedet om at han også skal få riket, for han er min eldre bror; be om riket for ham, og for Abiatar presten, og for Joab, sønn av Zeruia.’

23 Da sverget kong Salomon ved Herren og sa: ‘Må Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis Adonijja ikke har sagt dette mot seg selv.’

24 Derfor, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort min familie til et hus, slik han lovet, skal Adonijja i dag settes i døden.

25 Kong Salomon sendte Benaia, Jehoiadas sønn, etter ham, og han angrep ham slik at han døde.

26 Kongen sa til presten Abiatar: ‘Gå til Anathoth, til dine egne marker; for du er dødsverdig, men jeg vil ikke henrette deg nå, for du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt den lidelsen min far utstod.’

27 Så avsatte Salomon Abiatar fra å være prest for Herren, for at Herrens ord, som han talte om Elis hus i Shiloh, skulle gå i oppfyllelse.

28 Så nådde nyheter Joab, for han hadde støttet Adonijja, selv om han ikke hadde støttet Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og tok tak i hornene på alteret.

29 Det ble fortalt kong Salomon at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og at han var ventende ved alteret. Da sendte Salomon Benaia, Jehoiadas sønn, og sa: ‘Gå, angrep ham.’

30 Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’

31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’

32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.

33 Deres blod skal således komme tilbake over Joabs hode og over hans ætt for alltid, men over David, hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi evig fred.

34 Da gikk Benaia, Jehoiadas sønn, opp, angrep ham og slo ham ihjel; og han ble begravet i sitt eget hus i ødemarken.

35 Kongen satte Benaia, Jehoiadas sønn, over hæren, og til den plassen som tilhørte Abiatar, satte han Zadok presten.

36 Kongen sendte etter Shimei og sa til ham: ‘Bygg deg et hus i Jerusalem, bo der, og forlat det ikke på noen måte.’

37 For det skal skje at den dag du forlater byen og krysser Kidrons bekk, vil du med sikkerhet innse at du skal dø; ditt blod vil da være på ditt eget hode.

38 Shimei sa til kongen: ‘Det er godt sagt; som min herre kongen har bestemt, vil jeg gjøre.’ Og Shimei bodde i Jerusalem i mange dager.

39 Etter tre år skjedde det at to av Shimeis tjenere rømte til Achish, Maachas sønn, kongen av Gat. De meldte til Shimei: ‘Se, dine tjenere befinner seg i Gat.’

40 Shimei reiste seg, sjelet sin esel og dro til Gat for å finne sine tjenere, og hentet dem derfra.

41 Kong Salomon fikk beskjed om at Shimei hadde reist fra Jerusalem til Gat, og nå var kommet tilbake.

42 Kongen sendte etter Shimei og sa: ‘Skulkede jeg deg ikke å sverge ved Herren og advare deg: Vær sikker på at den dag du går utenfor, skal du dø? Du svarte meg at ordene var gode.’

43 Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det bud jeg har gitt deg?

44 Kongen sa også til Shimei: ‘Du kjenner godt til all den ondskapen du har utøvd mot David, min far; derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.’

45 Og kong Salomon skal bli velsignet, og Davids trone skal for evig være sikret for Herren.

46 Da befalte kongen Benaia, Jehoiadas sønn; han dro ut, angrep ham og slo ham ihjel, og kongedømmet ble etablert i Salomons hender.