1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»

2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.

3 David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.

4 Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.

5 David sa til Achish: «Om jeg nå har funnet din gunst, la dem gi meg et hjem i en by på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongens by sammen med deg?»

6 Den dagen ga Achish ham Ziklag, og derfor tilhører Ziklag jødenes konger helt til i dag.

7 Tiden David bodde i filisternes land, var nøyaktig ett år og fire måneder.

8 David og mennene hans drog opp og angrep Geshurittene, Gezrittene og Amalekittene, for disse folkeslagene hadde lenge vært de opprinnelige innbyggerne i landet, helt til man reiser til Shur, og videre til Egypts land.

9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.

10 Achish spurte: «Hvorfor har dere lagt ut på denne marsjen i dag?» David svarte: «Mot den sørlige del av Juda, mot den sørlige del av Jerahmeelittene, og mot den sørlige del av kenittene.»

11 David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»

12 Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»