1 I det tredje året av Hosheas, Elahs sønns, regjering over Israel begynte Hiskia, Ahaz’ sønn og konge av Juda, å regjere.
2 Han var 25 år gammel da han tiltrådte, og han regjerte 29 år i Jerusalem. Hans mor het også Abi, datter av Sakarias.
3 Han handlet rett i Herrens øyne, slik som alt det hans far David gjorde.
4 Han rev ned de hedenske tilbedelsesstedene, ødela avgudsbilder, fjernet lundene og knuste den bronseslangen som Moses hadde laget, for inntil da hadde Israels barn ofret ved den. Han kalte den Nehushtan.
5 Han stolte på HERREN, Israels Gud; og ingen av Judas konger, verken de før ham eller de etter ham, var som ham.
6 For han holdt seg trofast til HERREN og vendte seg aldri bort fra ham, men fulgte nøye de budene som HERREN hadde gitt Moses.
7 Og HERREN var med ham, så han lyktes overalt han gikk. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og tjente ham ikke.
8 Han slo ned filisterne helt fram til Gaza og områdene rundt, fra voktornas tårn til den inngjerdede byen.
9 I det fjerde året av kong Hiskia, hvilket var det syvende året av Hosheas, Elahs sønns, regjering over Israel, kom assyrerkongen Shalmaneser opp mot Samaria og beleiret den.
10 Og etter tre år ble byen tatt – i det sjette året av Hiskia, det vil si i det niende året av Hosheas regjering over Israel – ble Samaria erobret.
11 Assyrerkongen førte israelittene bort til Assyria og bosatte dem i Halah, i Habor ved elven Gozan og i medernes byer.
12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.
13 I det fjortende året av kong Hiskia erobret Sennacherib, assyrerkongen, alle de inngjerdede byene i Juda.
14 Kong Hiskia i Juda sendte bud til assyrerkongen i Lachish og sa: «Jeg har syndet; forlat meg, jeg vil bære den skyld du har lagt på meg.» Assyrerkongen fastsatte da at Hiskia skulle betale 300 talenter sølv og 30 talenter gull.
15 Hiskia overlot alt sølvet som ble funnet i HERRENS hus og i kongens skattkamre til ham.
16 Da tok Hiskia av gull fra dørene til HERRENS tempel og fra søylene som han hadde forgylt, og ga det til assyrerkongen.
17 Assyrerkongen sendte Tartan, Rabsaris og Rabshakeh fra Lachish til kong Hiskia med en stor styrke for å angripe Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de ankom, stilte de seg ved kanalen til den øvre dammen, som lå langs veien til fullers mark.
18 Da de ropte på kongen, kom ut til dem Eliakim, sønn av Hilkija, som hadde ansvaret for husholdningen, sammen med skriftleggeren Shebna og registratoren Joah, sønn av Asaf.
19 Rabshakeh sa til dem: «Snakk nå til Hiskia! Slik sier den store kongen, assyrerkongen: Hva slags tillit legger du din lit til?»
20 Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
21 Se, du legger din lit på en sprukket stokk – nemlig Egypt – for hvis en mann lener seg til den, vil den snuble og stikke ham. Slik er farao, konge av Egypt, for alle som stoler på ham.
22 Men skulle dere si: «Vi stoler på HERREN, vår Gud» – er det ikke han som Hiskia har ødelagt de hedenske tilbedelsesstedene og alterene for, og som har befalt Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem»?
23 Derfor ber jeg deg: Gi pant til min herre assyrerkongen, så skal jeg overlevere 2000 hester til deg, dersom du evner å utstyre dem med ryttere.
24 Hvordan kan du avvise én eneste kaptein blant de minst betrodde tjenere av min herre, for så å sette din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere?
25 Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
27 Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
28 Da stod Rabshakeh og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: «Hør ord fra den store kongen, assyrerkongen:»
29 «Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere fra min makt.»
30 «La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
31 «Hør ikke på Hiskia; for slik sier assyrerkongen: ‘Inngå en pakt med meg med en gave, og kom ut til meg; da skal hver enkelt spise av sin egen vinmark, av sitt eget fiken tre, og drikke fra sin egen brønn.’»
32 «Inntil jeg kommer og fører dere bort til et land som ligner deres eget – et land med korn og vin, med brød og vinmarker, med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø. Og hør ikke på Hiskia når han overtaler dere med at HERREN vil frelse oss.»
33 «Har noen av nasjonenes guder noen gang frelst sitt land fra assyrerkongens makt?»
34 «Hvor er gudene til Hamath og Arpad? Hvor er gudene til Sepharvaim, Hena og Ivah? Har de frelst Samaria fra min makt?»
35 «Hvem av alle landenes guder har noen gang befriet sitt land fra min makt, slik at HERREN kan befri Jerusalem fra min makt?»
36 Men folket forble stille og svarte ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
37 Deretter kom Eliakim, sønn av Hilkija, som hadde ansvaret for husholdningen, sammen med skriftleggeren Shebna og registratoren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de meldte ham hva Rabshakeh hadde sagt.