1 Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:
2 Og han sa: Herren er min klippe, mitt feste og min frelser;
3 Gud, min klippes Gud; på ham stoler jeg. Han er mitt skjold og frelsens horn, mitt høye tårn, min tilflukt og min frelser; du redder meg fra vold.
4 Jeg vil tilkalle Herren, som er verdig all pris, og slik skal jeg bli frelst fra mine fiender.
5 Da dødens bølger omringet meg, og flommer av ugudelige mennesker gjorde meg redd;
6 da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;
7 i min nød ropte jeg til Herren og henvendte meg til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og min bønn nådde hans ører.
8 Da skalv og dirret jorden, og himmelens fundamenter rystet, fordi han var vred.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
10 Han bøyde ned himmelen og kom ned, og mørke lå under hans føtter.
11 Han red på en kerub og fløy, og ble sett på vindens vinger.
12 Han omga seg med mørke telt, med mørke vann og tette skyer fra himmelen.
13 Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
14 Herren tordnet fra himmelen, og den Høyeste løste sin røst.
15 Han sendte ut piler og spredte dem, og lyn ødela dem.
16 Havets kanaler åpenbarte seg, og verdens fundamenter ble avslørt ved Herrens irettesettelse, ved utblåsningen fra hans nesebor.
17 Han kom ned fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
18 Han frigjorde meg fra min mektige fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
19 De omringet meg i ulykkestimen, men Herren var min tilflukt.
20 Han førte meg ut til et romslig sted og frelste meg fordi han frydet seg over meg.
21 Herren belønnet meg etter min rettferdighet; etter renheten i mine hender har han gjengjeldt meg.
22 For jeg har holdt Herrens veier og har ikke avveket ondskapsfullt fra min Gud.
23 For alle hans dommer lå foran meg, og av hans bud har jeg ikke gått bort fra dem.
24 Jeg var rettferdig for hans øyne og holdt meg unna min ugudelighet.
25 Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter den renhet han ser i meg.
26 Mot den barmhjertige lar du deg fremstå barmhjertig, og mot den rettferdige lar du deg fremstå rettferdig.
27 Mot den rene lar du deg vise som ren, og mot den opprørske lar du deg vise som usmakelig.
28 De elendige skal du frelse, men dine øyne er på de hovmodige, for at du skal kunne knuse dem.
29 For du er min lampe, o Herre, og Herren vil lyse opp mitt mørke.
30 For ved deg har jeg løpt gjennom en hær, og ved min Gud har jeg hoppet over en mur.
31 Når det gjelder Gud, er hans vei fullkommen og Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle som stoler på ham.
32 For hvem er Gud, om ikke Herren? Og hvem er en klippe, om ikke vår Gud?
33 Gud er min styrke og min kraft, og han gjør veien min fullkommen.
34 Han gjør mine føtter like lette som hjortens, og han stiger meg opp på mine høye steder.
35 Han lærer mine hender å kjempe, slik at en stålbue blir knust av mine armer.
36 Du har også gitt meg skjoldet av din frelse, og din mildhet har gjort meg mektig.
37 Du har utvidet mine skritt, slik at mine føtter ikke har sklidd.
38 Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem, og jeg har ikke stoppet før jeg hadde utslettet dem.
39 Jeg har utslettet og såret dem, slik at de ikke kunne reise seg; ja, de har falt under mine føtter.
40 For du har iført meg styrke til kamp; dem som reiste seg mot meg, har du underkuet.
41 Du har også gitt meg fiendenes nakker, slik at jeg kan knuse dem som hater meg.
42 De søkte hjelp, men det var ingen som kunne frelse dem; selv kalte de på Herren, men han svarte dem ikke.
43 Så slo jeg dem som jordens støv, jaget dem ned som gatemøkk og spredte dem vidt omkring.
44 Du har også frigjort meg fra mitt folks strid, og holdt meg fremme som leder for hedningene; folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
45 Fremmede skal underkaste seg meg; så snart de hører, vil de adlyde meg.
46 Fremmede skal forsvinne, og de vil frykte og trekke seg tilbake fra sine tilholdssteder.
47 Herren lever; velsignet være min klippe, og opphøyet være Gud, klippen i min frelse.
48 Det er Gud som hevner meg og fører folkeslagene ned under meg,
49 som fører meg ut av mine fiender; du har løftet meg høyt over dem som reiste seg mot meg, og du har frelst meg fra den voldelige.
50 Derfor vil jeg takke deg, o Herre, blant hedningene, og jeg vil prise ditt navn.
51 Han er frelsestårnet for sin konge, og han utviser barmhjertighet mot sin salvede, mot David og hans ætt for evig.