1 I det første året av Darius, Ahasuers sønn, av medernes ætt, som ble konge over kaldeenes rike;

2 I det første året av hans regjeringstid forsto jeg, ved hjelp av skrifter, antallet år som Herrens ord kom til profeten Jeremia, om at han skulle fullføre sytti år med ødeleggelse over Jerusalem.

3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.

4 Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente meg: «Herre, du store og ærbødige Gud, som holder ditt løfte og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;

5 vi har syndet, handlet urettferdig, gjort det onde og gjort opprør ved å vende oss bort fra dine forskrifter og dommer.

6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folk i landet.

7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.

8 Herre, for oss er det forvirring i ansiktet, for våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

9 Til Herren, vår Gud, tilhører miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.

10 Vi har heller ikke lyttet til Herren, vår Guds røst, for å vandre etter hans lover, som han satte fram for oss gjennom sine tjenere profetene.

11 Hele Israel har brutt din lov ved å vende seg bort slik at de ikke ville adlyde din røst; derfor er forbannelsen utøst over oss, sammen med den ed som står skrevet i Moses’ lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.

12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot dommerne som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har rammet Jerusalem.

13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.

14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.

15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.

16 Herre, etter all din rettferdighet, ber jeg deg: La din vrede og ditt harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for at, på grunn av våre synder og våre fedres overtredelser, har Jerusalem og ditt folk blitt en skamplett for alle omkring oss.

17 Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld.

18 Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.

19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.

20 Og mens jeg talte, ba og bekjente min synd og mitt folks synd, Israel, og fremla min påkallelse for Herren, min Gud, for mitt Guds hellige fjell;

21 Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.

22 Han forklarte for meg, talte med meg og sa: «Daniel, jeg er kommet for å gi deg evne og innsikt.

23 Fra begynnelsen av dine påkallelser kom befaling, og jeg er her for å vise deg, for du er høyt elsket; derfor, forstå dette og gransk visjonen nøye.

24 Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by, for å sette en stopper for overtredelsen, fullføre syndene, oppnå forsoning for overtrampene, innføre evig rettferdighet, forsegle visjonen og profetien og salve den Allerhelligste.

25 Forstå derfor og innse at fra befalingens avgivelse om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Prins, skal det gå syv uker og deretter trettiseks uker; gatene skal bygges opp igjen, og muren, selv i vanskelige tider.

26 Og etter de trettiseks ukene skal Messias bli drept, men ikke for egen skyld; og folket under den kommende prinsens herredømme skal ødelegge byen og helligdommen; dens ende skal komme som en voldsom flom, og fram til krigens slutt er ødeleggelsen forutbestemt.

27 Han skal bekrefte en pakt med mange for én uke; men midt i den uken skal han få slutt på både offer og brennoffer, og på grunn av utbredelsen av avgudsdyrkelse skal han gjøre stedet øde helt til fullendelsen, og det forutbestemte skal utløses over det øde.