1 Dette er ordene i pakten, som HERREN befalte Moses å inngå med Israels barn i Moabs land, ved siden av den pakt han inngikk med dem på Horeb.

2 Og Moses kalte alle Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt HERREN gjorde med deres egne øyne i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans rike.

3 De store prøvelsene som dere har sett, de tegn og de mektige mirakler.

4 Men HERREN har ennå ikke gitt dere et hjerte som forstår, øyne som ser og ører som hører, til denne dag.

5 Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.

6 Dere har verken spist brød eller drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal forstå at jeg er HERREN, deres Gud.

7 Da dere kom til dette stedet, trådte Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Bashan, ut i kamp mot oss, og vi beseiret dem.

8 Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og den halve stamme av Manasse.

9 Hold derfor fast ved disse paktsordene og følg dem, så dere kan lykkes i alt dere gjør.

10 I dag står dere alle her foran HERREN, deres Gud; stammehøvdingene, eldste og ledere, sammen med alle Israels menn.

11 Med deres små barn, deres hustruer og den innflytteren som er blant dere, fra den som hugger ved til den som henter vann.

12 For at dere skal inngå en pakt med HERREN, deres Gud, og ta imot den ed han i dag slår med dere.

13 Slik at han i dag kan gjøre dere til sitt eget folk og være deres Gud, slik han har lovet og sverget ved til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob.

14 Jeg inngår denne pakten og eden ikke bare med dere,

15 men med alle som står her sammen med oss i dag foran HERREN, vår Gud, og også med dem som ikke er her i dag.

16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,

17 og dere har sett deres avskyelige handlinger og avguder – treverk og stein, sølv og gull – som de hadde.

18 For at ingen blant dere, verken mann, kvinne, familie eller stamme, skal vende sitt hjerte bort fra HERREN, vår Gud, denne dag for å gå og tjene de andre folkegudenes guder, for at det ikke skal vokse opp et rot blant dere som bærer bitterhet og malurt.

19 Og skulle det skje at han, når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: 'Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt eget innfall og kombinerer beruselse med tørst',

20 da vil ikke HERREN spare ham; hans vrede og misunnelse vil rettes mot ham, alle forbannelsene som er skrevet i denne bok skal ramme ham, og HERREN vil utslette navnet hans fra under himmelen.

21 HERREN vil skille ham ut fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er nedskrevet i denne lovboken.

22 Slik at den kommende generasjonen av deres barn, som skal stige fram etter dere, og den innflytteren som kommer fra et fjernt land, skal si når de ser de ødeleggelser og sykdommer HERREN har påført dette landet;

23 og når de ser at hele landet er blitt aske, salt og brent, slik at det ikke blir sådd, ikke bærer frukt og at ingen gress spirer der, likt undergangen til Sodoma, Gomorra, Admah og Seboim, som HERREN i sin vrede og raseri ødela.

24 Da skal alle nasjoner spørre: 'Hvorfor har HERREN handlet slik med dette landet? Hva betyr den brennende heten av hans store vrede?'

25 Og da skal folk si: 'Fordi de har forlatt pakten med HERREN, deres fedres Gud, den han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.'

26 For de gikk bort for å tjene andre guder og tilba dem, guder de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.

27 Og HERRENs vrede ble tent over dette landet for å utgyte alle forbannelsene som er skrevet i denne bok.

28 HERREN renset dem ut av landet sitt i vrede, raseri og stor harme, og kastet dem ut til et annet land, slik det er til denne dag.

29 Det som er skjult, tilhører HERREN, vår Gud; men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan overholde alle lovens ord.