1 Og Moses samlet hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, på de lover og påbud jeg nå forkynner for dere, så dere lærer dem, holder dere til dem og gjør dem.

2 Herren, vår Gud, inngikk en pakt med oss på Horeb.

3 Herren inngikk ikke denne pakten med våre forfedre, men med oss, alle som er her i live i dag.

4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt i ilden.

5 (Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)

6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypts land, fra trelldommens hus.

7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen form for avbildning, verken av det som er oppe i himmelen, nede på jorden eller i vannet under jorden.

9 Du skal ikke bøye deg ned for dem eller tjene dem, for jeg, Herren din Gud, er en sjalu Gud som straffer fedrenes ulydighet overfor barn til tredje og fjerde ledd for dem som hater meg,

10 men som viser miskunn mot tusenvis av dem som elsker meg og holder mine bud.

11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

12 Hold sabbatsdagen hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg.

13 I seks dager skal du arbeide og gjøre alt ditt virke,

14 men den sjuende dagen er Herren din Guds sabbat. Den dagen skal du ikke utføre noe arbeid – verken du, din sønn, din datter, din tjener, din tjenestepike, ditt okse, din æsel, noe av ditt husdyr eller den fremmede som oppholder seg blant dere – slik at både din tjener og din tjenestepike får hvile slik som du.

15 Husk at du en gang var en tjener i Egypts land, og at Herren din Gud førte deg derfra med et mektig grep og en utstrakt arm. Derfor påbudte Herren din Gud deg å holde sabbatsdagen.

16 Ær din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, for at dine dager skal bli mange og du skal ha det godt i det landet Herren din Gud gir deg.

17 Du skal ikke drepe.

18 Du skal ikke begå utroskap.

19 Du skal ikke stjele.

20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.

21 Du skal ikke begjære din nabos hustru, ei heller hans hus, mark, tjener, tjenestepike, okse, æsel eller noe annet som tilhører ham.

22 Disse ord talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt i ilden, skyen og det tykke mørket, med en mektig røst; han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og overleverte dem til meg.

23 Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.

24 Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.

25 Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.

26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?

27 Kom nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og formidle alt han taler til deg til oss, så vi kan høre og adlyde.

28 Herren hørte dine ord da dere talte til meg, og han sa: Jeg har hørt alt dette fra folket, og de har sagt alt rett.

29 Å, om de bare hadde et hjerte som fryktet meg og alltid holdt mine bud, så det kunne gå dem og deres etterkommere vel for evig!

30 Gå nå og si til dem: Gå tilbake til teltene deres.

31 Men du, stå her ved min side, så skal jeg fortelle deg alle budene, lovene og dommene, som du skal lære dem, slik at de kan etterleve dem i landet jeg har gitt dem til å besitte.

32 Dere skal nøye dere med å gjøre akkurat slik Herren deres Gud har befalt dere; dere skal ikke vike til høyre eller venstre.

33 Dere skal vandre i alle de veier Herren deres Gud har befalt dere, for at dere skal leve, ha det godt og få et langt liv i det landet dere skal eie.