Husk din Skaper i ungdommens dager, før de vonde dager kommer, og årene nærmer seg, da du skal si: «Jeg finner ingen glede i dem.»

Mens solen, lyset, månen eller stjernene ikke blir mørklagte, og skyene ikke vender tilbake etter regnet:

På den dagen da de som holder huset skal skjelve, de sterke mennene bøyer seg, møllerne stanser fordi de er få, og de som ser ut av vinduene, blir blege:

Og dørene i gatene skal lukkes når lyden fra møllernes arbeid har stilnet, og han reiser seg ved fuglesangen, mens alle musikkens døtre stilner;

Også når de begynner å frykte det som er høyt, og redselen legger seg over veiene, når mandeltrærne blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter; for da går mennesket til sitt evige hjem, og sørgerne vandrer gatene rundt:

Eller når den sølvtråden løsner, den gyldne skålen knuses, krukken går i stykker ved kilden, eller hjulet brytes ved vannreservoaret.

Da skal støvet vende tilbake til jorden slik det var, og ånden vende tilbake til Gud som gav den.

Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.

Og i tillegg, fordi preikeren var vis, underviste han folket i kunnskap; ja, han var nøye, søkte opp innsikt og samlet mange ordspråk.

Preikeren forsøkte å finne ord som var passende, og det som var skrevet, var rettferdig – ord av sannhet.

De vise ord er som piskeslag, og som spiker hamret fast av forsamlingens ledere, gitt fra én hyrde.

Videre, min sønn, la deg advare: Det finnes ingen ende på antallet bøker, og for mye studium er en slitelse for kroppen.

La oss høre konklusjonen på alt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette er menneskets plikt.

For Gud skal stille alle gjerninger til ansvar, også det som er skjult – enten det er godt eller ondt.