Vær varsom når du går til Guds hus, og vær mer ivrig etter å lytte enn å bringe tåpelige ofre; for de innser ikke at de gjør ondt.

Ikke vær forhastet med tungen, og la ikke hjertet ditt skyte ut ord for Gud, for Gud er i himmelen og du er på jorden. La derfor ordene dine være få.

For drømmer oppstår av all travelhet, og en tåpes tale avsløres i overfloden av ord.

Når du avgir et løfte til Gud, utsett ikke å innfri det; for Gud fryder seg ikke over tåper. Innfri det løftet du har avlagt.

Det er bedre å ikke love noe enn å love og ikke levere.

La ikke din munn få din kropp til å synde, og si heller ikke til engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud da bli sint på din stemme og ødelegge de verk du har skapt med dine hender?

For i mengden av drømmer og ord finnes det mange tomme ting; men frykt Gud.

Om du ser at de fattige blir undertrykt og at dom og rettferdighet blir forvrengt med vold i et rike, undre deg ikke; for den Høyeste ser alt, og det finnes makter høyere enn dem.

Jordens goder tilhører alle; selv kongen får sitt brød fra marken.

Den som elsker sølv, blir aldri fornøyd med bare sølv, og den som elsker overflod, oppnår aldri virkelige gevinster; dette er også tomhet.

Når eiendelene forøker seg, spiser de som forbruker dem for mye; men hva nytte har eierne, om de kun kan beundre dem med øynene?

Søvnen til en arbeidende mann er søt, uansett om han spiser lite eller mye; men rikdommens overflod lar ham ikke hvile.

Jeg har sett en alvorlig ondskap under solen: rikdommer som beholdes av eierne, men som fører dem til skade.

Disse rikdommene forgår gjennom ond strabasiøs arbeid; en mann kan etterlate en sønn, men likevel har han ingenting som varer.

Som han kom ut av mors liv, skal han gå tilbake, naken, og han kan ikke ta med seg noe av sitt arbeid.

Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?

Gjennom alle sine dager spiser han i mørke, og han bærer på mye sorg, vrede og sykdom.

Se, dette har jeg erfart: det er godt og passende å spise og drikke, og å nyte frukten av alt det arbeidet man legger ned under solen gjennom hele livet, for det er den del Gud har gitt ham.

Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og gjort i stand til å nyte den, få sin del og glede seg over sitt arbeid, mottar denne gaven fra Gud.

For han vil ikke bære med seg minner om alle sine dager, for Gud gir ham glede i hjerte.