Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.

Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.

Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.

Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.

Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»

For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?

Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»

«Skriv også for jødene, slik det måtte falle dere inn, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring! For et skrift skrevet i kongens navn og forseglet med hans ring kan ingen endre på.»

Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.

Brev ble skrevet i kong Ahasveros navn, forseglet med kongens ring, og sendt ut med bud på hesteryggen, med ryttere på muldyr, kameler og unge dromedarer.

I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.

Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasveros provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.

Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.

Budene som red på muldyr og kameler dro straks ut, skyndende etter kongens befaling. Dekretet ble avsagt fra palasset i Shushan.

Mordokai trådte ut for kongens nærvær iført kongelige klær i blått og hvitt, med en storslått gullkrone og en drakt av fint lin og lilla. Byen Shushan frydet seg og gled over ham.

Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.

I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekret nådde fram, var jødenes liv preget av glede og fest, for de opplevde en dag med stor jubel. Mange av landets folk ble jøder, for de ble grepet av frykt for jødene.