1 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt; hver mann og hans husstand kom med Jakob.
2 Reuben, Simeon, Levi og Juda.
3 Issakar, Sebulon og Benjamin.
4 Dan, Neftali, Gad og Asjer.
5 Og alle de sjeler som kom ut fra Jakobs lemmer, var sytti sjeler; for Josef var allerede i Egypt.
6 Josef døde, sammen med alle sine brødre og hele den generasjonen.
7 Og Israels barn ble fruktbare; de økte i antall, multipliserte seg og vokste overveldende mektige, så landet ble fylt med dem.
8 Da oppstod en ny konge over Egypt som ikke kjente til Josef.
9 Han sa til folket sitt: Se, Israels barn er flere og mektigere enn oss.
10 Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
11 Derfor satte de oppsynsmenn over dem for å pålegge dem harde byrder, og de bygde for Farao lagerbyene Pithom og Raamses.
12 Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de i antall. Og de ble forarget på grunn av Israels barn.
13 Egypterne tvang Israels barn til å arbeide med strenghet.
14 De gjorde livet deres bittert med hardt slaveri – de måtte arbeide med mørtel, murstein og alle slags plikter ute på markene, alt med streng hånd.
15 Egyptens konge talte til de hebraiske jordemødrene, der den ene het Sifrah og den andre Puah.
16 Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'
17 Men jordemødrene fryktet Gud og handlet ikke slik kongen av Egypt befalte dem; de lot guttene leve.
18 Da innkalte Egyptens konge jordemødrene og spurte: 'Hvorfor har dere handlet på denne måten og latt guttene leve?'
19 Jordemødrene svarte Farao: 'Det er fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske. De er livlige og føder før jordemødrene rekker å komme til dem.'
20 Derfor var Gud nådig mot jordemødrene, og folket multipliserte seg og ble svært mektig.
21 Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
22 Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'