1 Da sa HERREN til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.»
2 For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake,
3 Se, HERRENs hånd hviler over ditt boskap på markene – over hestene, æstrene, kamelene, okser og sauer; en fryktelig pest skal ramme dem.
4 Og HERREN skal skille israelittenes husdyr fra egyptboenes, og ikke ett eneste dyr blant israelittene skal dø.
5 Og HERREN fastsatte en bestemt tid og sa: 'I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.'
6 Og HERREN gjorde dette i morgen, og alt egyptisk boskap døde, men ikke ett eneste dyr blant israelittene.
7 Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå.
8 Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Ta med dere en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.'
9 Og asken skal bli til fint støv over hele Egypt, og forårsake byller med sår på både mennesker og dyr i hele landet.
10 De tok asken fra ovnen og stilte seg foran Farao; Moses strødde den mot himmelen, og den ble til byller med sår på både mennesker og dyr.
11 Magikerne kunne ikke nærme seg Moses på grunn av byllene, for de rammet magikerne og alle egypterne.
12 Og HERREN herdde Faraos hjerte, slik at han ikke lyttet, slik som HERREN hadde sagt til Moses.
13 Og HERREN sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og gå frem til Farao, og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.'
14 For nå skal jeg sende alle mine plager over deg, dine tjenere og ditt folk, for at du skal forstå at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15 Jeg skal nå strekke ut min hånd og ramme deg og ditt folk med pest, slik at du blir utslettet fra jorden.
16 Faktisk har jeg opphøyet deg for å vise min makt gjennom deg, og slik at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.
17 Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
18 Se, i morgen om omtrent denne tid vil jeg sende et fryktelig hagl, slik Egypt ikke har sett siden landet ble grunnlagt.
19 Send derfor straks ut og samle ditt boskap og alt du eier i markene, for på hver mann og ethvert dyr som blir funnet ute og ikke bringes hjem, vil haglen falle ned og drepe dem.
20 Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
21 Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene.
22 Og HERREN sa til Moses: 'Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal komme hagl over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle grønne planter i markene.'
23 Moses strakte ut sin stav mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ilden løp langs bakken; haglen falt over hele Egypt.
24 Slik kom det hagl og ild som blandet seg med haglen – en fryktelig blanding som aldri før hadde vært å se i hele Egypt, siden landet ble til et folk.
25 Haglen slo ned på alt i markene over hele Egypt – både på mennesket og på dyret; den slo ned på alle grønne planter og knuste hvert tre.
26 Bare i Goshen, der israelittene bodde, var det ingen hagl.
27 Farao sendte derfor etter Moses og Aron, og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. HERREN er rettferdig, men jeg og mitt folk er onde.'
28 Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
29 Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.'
30 Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud.
31 Lin og bygg ble rammet, for bygget var i aks, og linet hadde begynt å blomstre.
32 Men hvete og rug ble ikke rammet, for de hadde ennå ikke vokst opp.
33 Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
34 Da Farao så at regnet, haglen og tordenen var stanset, syndet han enda mer, og han og hans tjenere herdde sine hjerter.
35 Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.