I tillegg, reis en sørgesang for Israels fyrster.

Si: Hva er din mor? En løvinne, som hvilte blant løver og oppdro sine unger blant unge løver.

Hun oppdro en av sine unger; den ble til en ung løve, lærte å fange byttet og fortærte mennesker.

Nasjonene hørte også om ham; han ble fanget i deres feller, og de førte ham i lenker til Egypt.

Da hun så at tiden var ute og håpet svant, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

Han vandret blant løvene, ble en ung løve, lærte å fange byttet og fortærte mennesker.

Han kjente til deres øde palasser og raserte deres byer; og landet ble ødelagt, med all sin prakt, av lyden av hans brøl.

Så stilte nasjonene seg mot ham fra alle provinser og brettet ut sitt nett over ham; han ble fanget i deres felle.

De fengslet ham i lenker og førte ham til kongen av Babylon; de satte ham i fangehull, slik at hans røst ikke lenger kunne høres over Israels fjell.

Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene; hun var fruktbar og full av grener på grunn av mange kilder.

Hun hadde sterke stenger som herskerstaver, og hennes høyhet steg fram blant de tette grenene; hun viste sin prakt med mengden av sine grener.

Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.

Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.

Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.