1 Slik ble himmelen og jorden fullendt, og alt deres hærskar.
2 På den sjuende dagen avsluttet Gud sitt arbeid han hadde gjort; og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid han hadde fullført.
3 Gud velsignet den sjuende dagen og holdt den hellig, for på den hvilte han fra alt det arbeid han hadde skapt og gjort.
4 Dette er slekten til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da HERRENS Gud formet jorden og himmelen.
5 Og alt gresset på marken fantes ennå ikke på jorden, og alle markens urter hadde ikke vokst; for HERRENS Gud hadde ennå ikke lattice det regne over jorden, og det fantes ingen mann til å dyrke den.
6 Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
7 Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
8 Og HERRENS Gud plantet en hage i øst, i Eden, og der satte han det mennesket han hadde formet.
9 Og ut av jorden fikk HERRENS Gud til å vokse alle trær som er vakre å se på og gode som mat; i midten av hagen stod livets tre og kunnskapens tre om godt og ondt.
10 En elv strømmet ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver.
11 Den første elven kalles Pison, for den omkranser hele landet Havilah, hvor det finnes gull.
12 Og gullet i det landet er av høy kvalitet; der finnes bdellium og onyxsteinen.
13 Den andre elven heter Gihon, og den omkranser hele landet Etiopia.
14 Den tredje elven heter Hiddekel, og den renner mot øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
15 HERRENS Gud tok mennesket og satte det i hagen i Eden for å dyrke den og ta vare på den.
16 Og HERRENS Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dag du spiser av det, skal du uten tvil dø.
18 Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
19 Ut av jorden formet HERRENS Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til Adam for at han skulle gi dem navn. Alt det Adam navnga, det ble den levende skapningens navn.
20 Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
21 Da fikk HERRENS Gud en dyp søvn til å senke seg over Adam, og han sov. Deretter tok han et av hans ribben og lukket sammen kjødet på sin plass.
22 Av ribben, som HERRENS Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
23 Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg fast ved sin kone, og de skal bli ett legeme.
25 Mannen og hans kone var begge nakne, men de følte ingen skam.