1 Og HERREN besøkte Sarah slik han hadde lovet, og HERREN gjorde mot Sarah akkurat slik han hadde sagt.

2 For Sarah ble gravid, og Abraham fikk en sønn i sin alderdom, på den tiden som Gud hadde uttalt til ham.

3 Og Abraham kalte sin sønn, som Sarah bar for ham, for Isak.

4 Og Abraham omskår sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

5 Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født for ham.

6 Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'

7 Og hun sa: 'Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sarah skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i min alderdom.'

8 Og barnet vokste opp og ble avvennet, og Abraham holdt en stor fest samme dag som Isak ble avvennet.

9 Og Sarah så Hagar den egyptiske sitt barn, som hun hadde født for Abraham, håne.

10 Derfor sa hun til Abraham: 'Utvis denne tjenestekvinnen og hennes sønn, for tjenestekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.'

11 Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.

12 Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'

13 Og også av tjenestekvinnenes sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er ditt eget kjøtt.

14 Og Abraham sto opp tidlig om morgenen, tok med seg brød og en flaske vann, og ga det til Hagar; han la det på hennes skulder sammen med barnet og sendte henne bort, og hun drog ut og vandret i Beershebas ørken.

15 Men da vannet var oppbrukt, la hun barnet under en av buskene.

16 Så gikk hun et godt stykke bort og satte seg ned, omtrent på en bueavstand, for hun sa: 'Jeg vil ikke se at barnet dør.' Og hun satt der, ropte med oppløftet røst og gråt.

17 Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'

18 Stå opp, løft gutten og hold ham i hånden din, for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.

19 Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.

20 Gud var med gutten; han vokste opp, bosatte seg i ørkenen og ble en bueskytter.

21 Han bosatte seg i ørkenen i Paran, og hans mor tok ham en kone ut av Egypt.

22 Og det skjedde den gang at Abimelech og Phichol, hans hærfører, talte til Abraham og sa: 'Gud er med deg i alt du gjør.'

23 Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.

24 Og Abraham sa: 'Jeg skal sverge.'

25 Og Abraham rettet kritikk mot Abimelech for en vannkilde, som Abimelechs tjenere hadde tatt med makt.

26 Og Abimelech sa: 'Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; verken har du fortalt meg om det, eller har jeg hørt om det før i dag.'

27 Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelech; og de inngikk en pakt med hverandre.

28 Og Abraham skilte ut syv jentelam fra flokken.

29 Og Abimelech spurte Abraham: 'Hva betyr disse syv jentelammene du har satt til side?'

30 Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'

31 Derfor kalte han stedet Beersheba, for der svor de begge til hverandre.

32 Slik inngikk de en pakt i Beersheba; deretter sto Abimelech og Phichol, hans hærfører, opp, og de dro tilbake til filisternes land.

33 Og Abraham plantet en hage i Beersheba og påkalte der HERRENS navn, den evige Gud.

34 Og Abraham oppholdt seg i filisternes land i mange dager.