1 Og Jakob kalte sine sønner til seg og sa: «Samle dere, så jeg kan fortelle dere det som skal skje dere i de siste dager.»
2 Samle dere, og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.
3 Reuben, du er min førstefødte, min styrke, begynnelsen på min kraft, den ypperste verdighet og maktens høyhet:
4 Men som ustadig vann skal du ikke råde, for du gikk til din fars seng og vanhelliget den; da han steg opp til min seng, gjorde du den uren.
5 Simeon og Levi er brødre; grusomhetens redskaper bor hos dem.
6 O, min sjel, la deg ikke inn i deres råd, ikke engasjer deg i deres forsamling, min ære; for i sin vrede drepte de en mann, og i sin egenvilje rev de ned en mur.
7 Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres harme, for den er grusom; jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
8 Judah, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal gripe dine fienders nakke, og din fars barn skal bøye seg for deg.
9 Judah er som en løveunge; du, min sønn, har tatt byttet. Han har bøyet seg, lagt seg som en løve og som en gammel løve – hvem kan vekke ham?
10 Spiraen skal ikke forlate Judah, og en lovgiver skal ikke stige opp fra midt imellom hans føtter før Shiloh kommer; til ham skal folkesamlingen samles.
11 Han binder sitt føll til vinranken og sin æselunge til den utvalgte vinstokken; han vasker sine klær i vin og sitt klede i drueblod.
12 Hoftet hans skal bli rødt av vin, og tennene hans hvite som melk.
13 Zebulun skal bo ved havets havn; han skal være et anker for skip, og hans grenser skal strekke seg til Sidon.
14 Issachar er som et kraftig æsel som legger seg mellom to byrder.
15 Han oppdaget at hvile var godt og at landet var behagelig; han bøyde sine skuldre for å bære byrder og ble en tjener under tributt.
16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.
17 Dan skal være som en slange langs veien, en huggorm på stien, som biter hesthoverne slik at rytteren faller bakover.
18 Jeg har ventet på din frelse, Herre.
19 Gad, en hær vil overvinne ham, men han skal seire til slutt.
20 Fra Asher skal hans brød være rikt, og han skal tilby kongelige godsaker.
21 Naphtali er som en frihjort; han ytrer vakre ord.
22 Joseph er en fruktbar gren, en virkelig fruktbar gren ved en kilde; hans greiner strekker seg over muren.
23 Bueskytterne har forårsaket ham stor sorg, skutt på ham og hatt ham til gjenstand for hat.
24 Likevel stod hans bue fast i styrke, og hans henders muskler ble gjort sterke av den mektige Jakobs Guds hender; (derfra kommer hyrden, Israels klippe).
25 Med din fars Gud, som vil hjelpe deg, og den Allerhøyeste, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, med de dype velsignelsene under, med velsignelser fra brystet og livmoren:
26 Din fars velsignelser har overgått de velsignelser mine forfedre fikk, helt til de evige fjells ytterste grenser; de skal være over Joseph og på kronen av ham som skilte seg ut fra sine brødre.
27 Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet.
28 Dette er de tolv stammene i Israel, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet hver enkelt i henhold til sin velsignelse.
29 Og han befalte dem og sa: «Jeg skal samles med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som ligger på Efrons mark, Hettitten,
30 i hulen på Machpelahs mark, foran Mamre, i Kanaan, som Abraham kjøpte med Efrons mark som en gravplass.
31 Der ble Abraham og hans hustru Sarah begravet; der ble Isak og hans hustru Rebekka begravet; og der ble Lea begravet.
32 Kjøpet av marken og hulen var fra hetittittene.
33 Da Jakob hadde fullført sine påbud til sønnene, la han sine føtter til ro i sengen, åndet ut, og ble samlet til sitt folk.