1 Åseens visjon, Isaiahs, Amoz' sønn, den han så om Juda og Jerusalem i dagene til Ussaja, Jotham, Akas og Hiskia, Judas konger.
2 Hør, himmel, og lytt, jord: for Herren har talt. Jeg har næret og oppfostret barn, og de har gjort opprør mot meg.
3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herre, men Israel vet det ikke – mitt folk forstår det ikke.
4 U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
5 Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6 Fra fotsåle til hode finnes ingen helse; bare sår, blåmerker og råtnende byller, som verken er lukket, bundet eller lindret med salve.
7 Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
8 Sions datter står igjen som en liten hytte i en vingård, som en skjulplass i en agurkhage, som en beleiret by.
9 Om ikke Herren over himmelens hær hadde latt en så liten rest overleve, ville vi vært som Sodoma og lignende Gomorra.
10 Hør Herrens ord, dere som hersker over Sodoma; lytt til vår Guds lov, dere innbyggere i Gomorra.
11 Til hva tjener alle deres tallrike offer for meg? sier Herren: Jeg er mett av brennoffer av værens avleggelse og av fettet fra tamte dyr, og jeg har ingen behag i blodet av okser, lam eller geiter.
12 Når dere kommer for å møte meg, hvem av dere har forlangt å tråkke mine gårdsrom?
13 La dere ikke lenger bringe tomme ofre; røkelse er en styggedom for meg. Nymåner og sabbater, og innkallingen til forsamlinger, tolererer jeg ikke – det er ondskap, selv i den høytidelige sammenkomst.
14 Mine tanker forakter deres nymåner og fastsatte fester; de er en byrde for meg, og jeg har blitt lei av dem.
15 Når dere strekker ut hendene, vil jeg vende mine øyne bort fra dere; ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke lytte – for deres hender er fulle av blod.
16 Vask dere og bli rene; fjern deres onde gjerninger fra mine øyne; opphør med å gjøre det onde.
17 Lær å gjøre godt, søk rettferdighet, hjelp den undertrykte, døm for den foreldreløse og bli talsperson for enke.
18 Kom, la oss resonnere sammen, sier Herren: Om deres synder er som skarlagenrødt, skal de bli hvite som snø; om de er røde som purpur, skal de bli som ull.
19 Om dere vil og adlyder, skal dere få nyte jordens gode goder.
20 Men om dere nekter og gjør opprør, skal dere fórsvelges med sverdet; for Herrens munn har talt det.
21 Hvordan har den trofaste by blitt en hore! Den var fylt med rettferdighet, og rettferdighet var bosatt der, men nå er den full av mordere.
22 Ditt sølv har blitt til vrak og din vin er blandet med vann.
23 Dine fyrster er opprørske og ledsager tyver; alle elsker bestikkelser og følger etter belønning, de dømmer ikke for den foreldreløse, og enkens sak når dem ikke.
24 Derfor sier Herren, Herren over himmelens hær, Israels mektige: 'Å, jeg skal befri meg fra mine motstandere og hevne meg over mine fiender!'
25 Jeg vil vende min hånd mot deg, og fullkomment rense bort ditt vrak og fjerne alt ditt sølvtinn.
26 Jeg vil gjenopprette dine dommere som i gamle dager og dine rådgivere som før; deretter skal du kalles Rettferdighetens by, den trofaste by.
27 Sion skal bli forløs med rettferdighet, og de som vender om til henne med rettferdighet.
28 Ødeleggelsen av overtredere og syndere skal komme samtidig, og de som forlater Herren, skal bli fortært.
29 For de skal skamme seg over eikene dere har begjært, og dere skal forlegnes over hagene dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
31 De sterke skal være som tovbiter, og den som antenner dem som en gnist – og begge vil brenne sammen, uten at noen kan slukke ilden.