1 For Herren vil ha miskunn med Jakob, og han vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land; og fremmede skal slås sammen med dem, og de skal holde seg fast ved Jakobs hus.
2 Folket skal ta dem og føra dem til sitt sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere og tjenestekvinner; de skal ta dem til fange – de som en gang tok dem til fange – og de skal herske over sine undertrykkere.
3 Det skal skje den dagen at Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra den harde trelldom du ble tvunget til å tjene.
4 Da skal du ta opp dette ordtaket mot Babylons konge og si: 'Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gullbelagte by er opphørt!'
5 Herren har brutt den ugudeliges stav og herskernes scepter.
6 Han som slo folket med uavbrutte slag i sin vrede, han som hersket over nasjonene i sin raseri, blir nå forfulgt, og ingen hindrer ham.
7 Hele jorden hviler og er stille; alle bryter ut i sang.
8 Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
9 Helvetes dyp under jorden rykker for å møte deg ved din ankomst; den reiser de døde opp for deg, ja, alle jordens overhoder – den har reist nasjonenes konger opp fra sine troner.
10 Alle skal tale til deg og si: 'Har du også blitt svak som oss? Har du blitt lik oss?'
11 Din prakt er ført ned til graven, og lyden fra dine harper; ormene er lagt under deg, og de dekker deg.
12 Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjernes sønn, Lucifer! Hvordan er du blitt slått ned til jorden, du som en gang svekket nasjonene!
13 For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
14 Jeg skal stige opp over skyenes tinder og bli som den aller høyeste.
15 Men du skal bli ført ned til helvete, til sidene av avgrunnen.
16 De som ser deg, vil stirre nøye på deg og undre: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmene?'
17 Han som gjorde verden til en øde ødemark og ødela dens byer, som ikke åpnet fengselet for sine fanger?
18 Alle nasjonens konger, ja, hver og en av dem, ligger nå i herlighet, hver i sitt eget hus.
19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; ugudernes ætt skal aldri oppnå heder.
21 Forbered en slakt for hans barn på grunn av farenes urett, slik at de ikke skal reise seg, ei heller innhente landet eller fylle jordens overflate med byer.
22 For jeg skal reise meg mot dem, sier Herrens hær, og fjerne fra Babylon navnet, den gjenværende skara, sønner og nevøer, sier Herren.
23 Jeg skal også gjøre den til et område for bittrene og dammer, og jeg skal feie den bort med ødeleggelsens koste, sier Herrens hær.
24 Herrens hær har sverget: 'Sannelig, slik jeg har tenkt, skal det skje; og slik jeg har bestemt, skal det bestå.'
25 Jeg skal knuse assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell; da skal hans åk forsvinne fra dem, og hans byrde forsvinne fra deres skuldre.
26 Dette er formålet som er bestemt for hele jorden, og dette er den hånd som er strakt ut over alle nasjoner.
27 For Herrens hær har bestemt, og hvem kan omgjøre det? Hans hånd er utstrakt – hvem skal vende den tilbake?
28 I det året da kong Ahaz døde, hvilet denne byrden.
29 Gled deg ikke, hele Palestina, for den som slo deg, har knust sin stav; for ut av slangens rot skal det komme en basilisk, og dens avkom skal være en ildfull flygende slange.
30 Og de fattiges førstefødte skal få ernæring, og de trengende skal hvile trygt; jeg vil ødelegge din rot med sult, og din rest skal bli nedslaktet.
31 Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
32 Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige i hans folk skal sette sin lit til den.