1 Og da kong Hiskia hørte det, rev han sine klær, ikledde seg sekkduk og gikk inn i Herrens hus.
2 Han sendte da Eliakim, som hadde ansvaret for husholdningen, og Shebna, skrivaren, sammen med de eldste blant prestene – alle ikledd sekkduk – til profeten Jesaja, Amoss' sønn.
3 De sa til ham: «Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, tukt og vanhelligelse; for barn er på vei til å bli født, men det mangler krefter til å bringe dem til verden.»
4 «Kanskje Herren, din Gud, vil høre ordene fra Rabshakeh, som assyrerkongen, din herre, har sendt for å irettesette den levende Gud, og dømme de ord Herren din Gud har hørt. Be derfor for den overlevende rest.»
5 Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere fortelle deres herre: Slik sier Herren: Frykt ikke de ordene du har hørt, med hvilke assyrerkongens tjenere har vanhelliget meg.»
7 «Se, jeg skal sende over ham et voldsomt uvær, så han får høre rykter og vender om til sitt eget land, og jeg skal la ham falle ved sverdet i sitt eget land.»
8 Rabshakeh vendte tilbake og fant at assyrerkongen førte krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde dratt fra Lakis.
9 Han hørte også at Tirhakah, etiopiske kong, var kommet for å gjøre krig mot deg. Da han hørte dette, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
11 «Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem – skal du da bli frelst?»
12 «Har nasenes guder noen gang frelst de folkene som mine fedre ødela, slik som Gozan, Haran, Rezeph og Edens barn som bodde i Telassar?»
13 «Hvor er kongen i Hamat, kongen i Arfad, kongen i byen Sepharvaim, Hena og Ivah?»
14 Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det. Deretter gikk han opp til Herrens hus og brettet det ut for Herren.
15 Og Hiskia bad til Herren og sa:
16 «Herre over himmelhær, Israels Gud, som bor mellom serafene – du er den eneste sanne Gud av alle jordens riker, du som har skapt himmel og jord.»
17 «Bøy dine ører, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se, og lytt til alle ordene til Sennacherib, som er sendt for å irettesette den levende Gud.»
18 «Sannelig, assyrerkongene har lagt alle nasjoner og deres land øde,
19 og de har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskenes verk, noe som var laget av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.»
20 «Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er Herren.»
21 Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
22 så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
23 «Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
24 «Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
25 «Jeg har gravd, og jeg har drukket vann; med fotsål har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede områdene.»
26 «Har du ikke hørt for lengst hvordan jeg har gjort det, slik jeg fra eldgamle tider formet alt? Nå har jeg latt det skje at du gjør befestede byer om til raserte ruiner.»
27 «Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
28 «Men jeg kjenner ditt boligsted, dine utganger og innkomster, og den vrede du nærer mot meg.»
29 «For din vrede og ditt opprør har nådd mine ører. Derfor skal jeg feste min krok i din nese og sette min tøyle på dine lepper, og jeg skal vende deg tilbake den vei du kom.»
30 «Dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise av det som spirer av seg selv, i det neste året det som vokser ut av det samme, og i det tredje året skal dere så, høste, plante vingårder og nyte deres frukt.»
31 «Og den overlevende rest fra Judas hus skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.»
32 «For fra Jerusalem skal en rest komme ut, og de som rømmer fra fjellet Sion – Herrens herres iver skal få dette til å skje.»
33 «Derfor sier Herren om assyrerkongen: Han skal verken komme inn i denne byen, skyte en pil mot den, angripe den med skjold eller bygge beleiringsvoll mot den.»
34 «Han skal vende tilbake den samme vei som han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
35 «For jeg skal forsvare denne byen, for å frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
36 «Da gikk Herrens engel ut og slo 5 180 menn i assyrernes leir; og da de sto opp tidlig om morgenen, var de alle døde kropper.»
37 «Sennacherib, assyrerkongen, dro bort, vendte tilbake og slo seg ned i Nineve.»
38 «Det skjedde da han tilbad i Nisrochs hus, sin gud, at hans sønner Adrammelek og Sharezer slo ham med sverdet; de flyktet til Armenias land, og Esarhaddon, hans sønn, tok over tronen.»