1 Og det skjedde i Ahaz' dager, sønn av Jotham, sønn av Ussia, konge i Juda, at Rezin, Syrias konge, og Pekah, Remaliahs sønn, Israels konge, gikk opp mot Jerusalem for å kjempe mot den, men de klarte ikke å seire.
2 Og det ble fortalt for Davids hus at Syria var alliert med Efraim. Da ble hans hjerte og folkes hjerter grepet, slik trærne i skogen beveges av vinden.
3 Da sa Herren til Jesaja: «Gå nå ut for å møte Ahaz, du og din sønn Shearjashub, ved enden av kanalen til den øvre dammen på veien til vaskefeltet.»
4 Og si til ham: «Vær oppmerksom og ro deg; frykt ikke og la deg ikke skremme av de to endene på disse glødende ildstokkene, for den sterke vrede fra Rezin sammen med Syria, og fra Remaliahs sønn.»
5 For Syria, Efraim og Remaliahs sønn har lagt en ond plan mot deg, og sier:
6 «La oss gå opp mot Juda, plage det og lage en åpning der for oss, og innsette en konge midt i det – Tabeals sønn.»
7 Slik sier Herren, Gud: «Det skal ikke holde, og det skal ikke skje.»
8 For lederen i Syria er Damaskus, og lederen i Damaskus er Rezin; og innen seksti-fem år skal Efraim brytes ned, slik at det ikke lenger blir et folk.
9 For lederen for Efraim er Samaria, og lederen for Samaria er Remaliahs sønn. Hvis dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke få stå fast.
10 Videre talte Herren igjen til Ahaz og sa:
11 «Be om et tegn fra Herren, din Gud; be om det enten fra dypet eller fra det høye ovenfra.»
12 Men Ahaz svarte: «Jeg vil ikke be om noe tegn, og jeg vil heller ikke friste Herren.»
13 Og han sa: «Hør nå, Davids hus: Er det en bagatell å bringe utmattelse over mennesker, men skal dere også utmatte min Gud?»
14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, som skal kalles Immanuel.
15 Han skal spise smør og honning, for at han skal lære å avvise det onde og velge det gode.
16 For før barnet lærer å avvise det onde og velge det gode, skal landet du hater, bli forlatt av begge sine konger.
17 Herren skal sende over deg, ditt folk og din fars hus dager som ingen gang har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda – selv kongen i Assyria.
18 Og det skal skje på den dagen at Herren skal puste ut mot fluen som finnes i de ytterste elvene i Egypt, og mot bien i Assyria.
19 Og de skal komme, og alle skal få hvile i de øde dalene, i hulrommene i klippene, på alle torner og busker.
20 På samme dag skal Herren barbere med en leiebarberhøvel – den som er anskaffet av dem på den andre siden av elven, hos kongen i Assyria – både hodet og håret på føttene, og han skal også fjerne skjegget.
21 Og på den dagen skal en mann ta seg av en ung ku og to sauer.
22 Og det skal skje at av den overflod av melk de gir, skal han spise smør; for smør og honning skal enhver få av det som blir igjen i landet.
23 Og på den dagen skal hvert sted der det en gang sto tusen vinstokker til verdt tusen sølvmynter, bli dekket med torner og tornekratt.
24 Med piler og buer skal menn komme dit, for hele landet skal forvandles til torner og tornekratt.
25 Og på alle åser som skal graves med hakke, vil ikke lenger frykten for torner og tornekratt råde; de skal i stedet tjene som beite for okser og småfe.