1 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:

2 Gå og rop til Jerusalem, og si: Slik sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms godhet og den kjærlighet du hadde i forlovelsestidene, da du fulgte meg gjennom ørkenen i et land som var usådd.

3 Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.

4 Hør Herrens ord, du Jakobs hus, og alle Israels slekter:

5 Slik sier Herren: Hvilken synd begikk deres fedre mot meg, at de har vendt seg langt bort fra meg, fulgt etter tomhet og blitt forgjeves?

6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'

7 Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.

8 Prestene sa ikke: 'Hvor er Herren?', og de som forvaltet loven kjente meg ikke. Hyrdene syndet mot meg, og profetene talte i Baals navn og fulgte etter ting som ikke gir noe utbytte.

9 Derfor vil jeg fortsatt tale deres sak, sier Herren, og jeg vil gjøre det også for deres børnebarn.

10 Se nå mot Chittims øyer og observer, og send bud til Kedar for å undersøke nøye om det finnes noe slikt.

11 Har et folk byttet sine guder, selv om de i seg selv ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet til noe som ikke gir noen nytte.

12 Bli forundret, o himmel, over dette, og vær dypt forferdet – bli fullstendig øde, sier Herren.

13 For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, livets kilde, og de har hugget ut brøtne tanker som ikke kan holde vann.

14 Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han så ødelagt?

15 De unge løvene brølte mot ham og skrek, og de gjorde landet hans øde; byene hans er brent opp og forlatte.

16 Også Nofs og Tahapanes barn har knust kronen på ditt hode.

17 Har du ikke påført deg dette, fordi du forlot Herren din Gud, som ledet deg på din vei?

18 Og nå, hva har du med Egypt å gjøre for at du skal drikke Sihors vann? Eller hva har du med Assyrien å gjøre for å drikke elvevannet?

19 Din egen ondskap vil rette deg og dine frafall irettesette deg. Forstå og se at det er både ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min ærefrykt ikke bor i deg, sier Herren, hærskarens Gud.

20 For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.

21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?

22 For selv om du vasker deg med nitre og bruker mye såpe, er din synd fortsatt tydelig for meg, sier Herren, den allmektige Gud.

23 Hvordan kan du si: 'Jeg er ikke urent, jeg har ikke fulgt Baalim'? Se nøye til din ferd i dalen og innse hva du har gjort – du er som en hurtig kamel som farer over sine stier.

24 Som en vill æsel i ørkenen, som tar til seg vinden etter eget ønske – hvem kan få den til å snu? Alle som søker den, vil ikke tire seg; til den rette tiden vil de finne den.

25 La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.

26 Som tyven skammer seg når han blir tatt på fersk gjerning, slik skammer også Israels hus seg – både deres konger, fyrster, prester og profeter.

27 De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'

28 Men hvor er dine guder som du har laget for deg selv? La dem reise seg, hvis de kan redde deg i din nød – for antallet av dine byer tilsvarer antallet av dine guder, o Juda.

29 Hvorfor kommer dere med klager til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.

30 For forgjeves har jeg straffet deres barn; de tok imot ingen tilrettevisning, og deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.

31 O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?

32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.

33 Hvorfor tilpasser du dine stier for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.

34 I dine folder finnes blodet av de fattige, uskyldige sjeler – jeg fant det ikke gjennom en hemmelig leting, men i alt dette.

35 Men du sier: 'Fordi jeg er uskyldig, skal hans vrede vende seg fra meg.' Se, jeg vil argumentere for deg, fordi du hevder at du ikke har syndet.

36 Hvorfor famler du så mye for å endre din vei? Du vil også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.

37 Ja, du vil trekke deg unna med hendene på hodet, for Herren har forkastet din tillit, og du vil ikke oppnå fremgang i den.