1 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke kommer inn gjennom døren til sauefoldet, men sniker seg inn på en annen vei, er en tyv og en røver.
2 Men den som kommer inn gjennom døren, er sauehyrden.
3 Porten åpner for ham, og sauene hører hans røst. Han kaller sine egne sauer med navn og leder dem ut.
4 Når han fører ut sine sauer, går han foran, og sauene følger ham, for de kjenner hans røst.
5 De vil ikke følge en fremmed, men flykte fra han, for de kjenner ikke fremmedes røst.
6 Denne lignelsen talte Jesus til dem, men de forsto ikke hva det var han sa.
7 Så sa Jesus igjen til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren til sauefoldet.
8 Alle som kom før meg, er tyver og røvere, men sauene hørte dem ikke.
9 Jeg er døren; dersom noen kommer inn gjennom meg, skal han bli frelst, gå inn og ut og finne beite.
10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge; jeg er kommet slik at de skal få liv – liv i overflod.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
12 Men den som er leiesoldat, og ikke hyrden – for sauene er ikke hans – så snart han ser ulven komme, forlater han sauene og flykter; og ulven griper dem og sprer dem.
13 Leiesoldaten flykter fordi han er en leiesoldat og bryr seg ikke om sauene.
14 Jeg er den gode hyrde, kjenner mine sauer, og de kjenner meg.
15 Slik Faderen kjenner meg, kjenner jeg også Faderen, og jeg gir mitt liv for sauene.
16 Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne fold; dem må jeg også hente, og de skal høre min røst, slik at det blir én fold og én hyrde.
17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for å kunne ta det tilbake.
18 Ingen tar det fra meg, jeg gir det frivillig. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det tilbake. Denne befaling har jeg mottatt fra min Fader.
19 Derfor var det igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
20 Mange sa: 'Han har en djevel og er gal – hvorfor hører dere på ham?'
21 Andre sa: 'Dette er ikke ordene til ham som har en djevel. Kan en djevel åpne øynene til de blinde?'
22 Det var feiring av innvielsen i Jerusalem, og det var vinter.
23 Jesus gikk i templet, i Salomos forhall.
24 Da omgikk jødene ham og spurte: 'Hvor lenge skal du la oss tvile? Hvis du er Messias, si det klart til oss.'
25 Jesus svarte: 'Jeg har fortalt dere dette, men dere trodde ikke. De gjerningene jeg utfører i min Faders navn, vitner om meg.'
26 Dere tror ikke fordi dere ikke er blant mine sauer, slik jeg har sagt til dere.
27 Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.
28 Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri gå tapt, ingen skal rive dem bort fra min hånd.
29 Min Fader, som ga dem meg, er større enn alle, og ingen kan rive dem bort fra hans hånd.
30 Jeg og min Fader er ett.
31 Så tok jødene opp steiner for å steine ham.
32 Jesus svarte: 'Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra min Fader. Hvilken av disse gjerningene steiner dere meg for?'
33 Jødene svarte: 'Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for blasfemi, fordi du, som er en mann, gjør deg selv til Gud.'
34 Jesus svarte: 'Er det ikke skrevet i deres lov: Jeg sa, dere er guder?'
35 Hvis han kalte dem guder, dem til hvem Guds ord kom, og Skriften ikke kan brytes…
36 Skal dere si om ham, som Faderen har helliget og sendt til verden, at han blasfemer fordi jeg sier: 'Jeg er Guds Sønn'?
37 Hvis jeg ikke gjør min Faders gjerninger, skal dere ikke tro på meg.
38 Men hvis jeg gjør dem, selv om dere ikke tror på meg, så tro på gjerningene; slik at dere kan vite og tro at Faderen er i meg og jeg i ham.
39 Derfor prøvde de igjen å ta ham, men han unnslapp fra deres hender,
40 og dro tilbake over Jordan til stedet der Johannes først døpte, og der ble han værende.
41 Mange kom til ham og sa: 'Johannes gjorde ingen under, men alt Johannes sa om denne mannen, det var sant.'
42 Og mange trodde på ham der.