1 Da Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus hadde gjort og døpt flere disipler enn Johannes,

2 selv om Jesus ikke døpte, men hans disipler.

3 Han forlot Judea og dro tilbake til Galilea.

4 Og han måtte nødvendigvis gå gjennom Samaria.

5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær det området Jakob ga til sin sønn Josef.

6 Ved Jakobs brønn satt han, trøtt etter reisen, og det var omtrent den sjette time.

7 En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: 'Gi meg noe å drikke.'

8 For hans disipler hadde gått til byen for å kjøpe mat.

9 Kvinnen fra Samaria spurte ham: 'Hvordan er det at du, som jøde, ber meg – en samaritansk kvinne – om vann? For jødene omgås ikke samaritanere.'

10 Jesus svarte: 'Hadde du kjent til Guds gave og visst hvem som sier til deg: «Gi meg noe å drikke», da ville du bedt ham, og han ville gitt deg levende vann.'

11 Kvinnen spurte: 'Herre, du har ingenting å hente vann med, og brønnen er dyp – hvorfra skal du da få det levende vannet?'

12 Er du større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og selv drakk av den, sammen med sine barn og sitt storfe?

13 Jesus svarte: 'Den som drikker av dette vannet, skal snart tørste igjen.'

14 Men den som drikker av vannet jeg gir, skal aldri tørste. Vannet jeg gir, skal bli en kilde som renner ut til evig liv i ham.

15 Kvinnen sa: 'Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke trenger å hente det lenger.'

16 Jesus svarte: 'Gå og kall din mann, og kom hit.'

17 Kvinnen svarte: 'Jeg har ikke en mann.' Jesus sa: 'Du har sagt det riktig, du har ingen mann.'

18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din ektefelle – du sa det sant.

19 Kvinnen sa til ham: 'Herre, jeg ser at du er en profet.'

20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, men dere sier at det er i Jerusalem at man skal tilbe.

21 Jesus sa: 'Kvinne, tro meg, den tiden kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem.'

22 Dere tilber noe dere ikke vet hva er; vi kjenner det vi tilber, for frelsen kommer fra jødene.

23 Men den timen er kommet, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for Faderen søker slike som tilber ham.

24 Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe ham i ånd og sannhet.

25 Kvinnen sa: 'Jeg vet at Messias kommer, og han kalles Kristus; når han kommer, skal han forklare alt for oss.'

26 Jesus sa: 'Jeg er den jeg snakker om med deg.'

27 Da kom hans disipler, og de undret seg over at han snakket med kvinnen, men ingen spurte: 'Hva leter du etter?' eller 'Hvorfor snakker du med henne?'

28 Kvinnen forlot da vannkrukken sin og gikk inn i byen, og sa til mennene der:

29 'Kom og se, en mann som fortalte meg alt jeg noen gang har gjort. Er ikke han Kristus?'

30 Så gikk de ut fra byen og dro til ham.

31 I mellomtiden ba disiplene ham: 'Mester, spis noe.'

32 Men han svarte: 'Det finnes et måltid jeg har, som dere ikke kjenner til.'

33 Derfor sa disiplene til hverandre: 'Har noen brakt ham noe å spise?'

34 Jesus sa til dem: 'Mitt måltid er å gjøre den vilje som den som sendte meg har, og å fullføre hans arbeid.'

35 Ikke si: 'Det er fire måneder igjen til innhøsting' – løft blikket og se på markene! De er allerede hvite for innhøsting.

36 Den som høster, får sin lønn og samler inn frukten til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

37 I dette ligger visdommen i ordspråket: Én sår, og en annen høster.

38 Jeg sendte dere for å høste noe dere ikke har arbeidet for; andre har arbeidet, og dere drar nytte av deres arbeid.

39 Mange av byens samaritanere trodde på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd, som sa: 'Han fortalte meg alt jeg noen gang har gjort.'

40 Da samaritanerne kom til ham, tryglet de ham om å bli der, og han ble hos dem i to dager.

41 Og enda flere ble troende på grunn av hans egne ord.

42 De sa til kvinnen: 'Vi tror nå, ikke på grunn av det du sa, men fordi vi selv har hørt ham og vet at dette virkelig er Kristus, verdens frelser.'

43 Etter to dager dro han derfra og dro tilbake til Galilea.

44 For Jesus hadde selv vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget hjemland.

45 Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham etter å ha sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for de selv hadde vært der.

46 Jesus dro igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde forvandlet vann til vin. Der var det en adelsmann hvis sønn var syk i Kapernaum.

47 Da adelsmannen hørte at Jesus hadde forlatt Judea og kommet til Galilea, dro han til ham og tryglet om at han ville komme ned og helbrede sønnen, for han var nær ved døden.

48 Jesus sa til ham: 'Med mindre dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.'

49 Adelsmannen svarte: 'Herre, kom ned før min sønn dør.'

50 Jesus sa: 'Gå, din sønn lever.' Og mannen tok til seg Jesu ord og dro hjem.

51 Mens han var på vei ned, møtte tjenerne ham og fortalte: 'Din sønn lever.'

52 Han spurte dem da når feberen hadde begynt å avta, og de svarte: 'I går, ved den syvende time, forsvant feberen fra ham.'

53 Da forsto faren at denne timen var den samme som da Jesus sa: 'Din sønn lever.' Han trodde, og hele hans husstand gjorde det også.

54 Dette var nok en gang det andre mirakelet Jesus utførte da han dro fra Judea til Galilea.