1 Jesus gikk til Oljeberget.

2 Tidlig om morgenen kom han tilbake til tempelet, og hele folket samlet seg rundt ham; han satte seg ned og underviste dem.

3 Skriverne og fariseerne førte fram en kvinne som var tatt for utroskap, og da de hadde stilt henne midt i forsamlingen,

4 sa de til ham: «Mester, denne kvinnen ble tatt i flagrant utroskap.»

5 Moses befalte i loven at slike skal steines, men hva sier du?

6 Dette sa de for å friste ham og få anledning til å anklage ham. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på bakken, som om han ikke hørte dem.

7 Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»

8 Så bøyde han seg på nytt ned og skrev på bakken.

9 De som hørte ordene, overvunnet av sin egen samvittighet, forlot stedet en etter en, fra den eldste til den yngste; og Jesus ble stående alene med kvinnen midt i forsamlingen.

10 Da Jesus reiste seg og så at bare kvinnen var igjen, sa han til henne: «Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?»

11 Hun svarte: «Ingen, Herre.» Og Jesus sa til henne: «Jeg fordømmer deg ikke. Gå bort, og synd ikke mer.»

12 Deretter talte Jesus igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, vil ikke vandre i mørket, men skal få livets lys.»

13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.»

14 Jesus svarte: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvorfra jeg kommer og hvor jeg går. Men dere kan ikke vite hvorfra jeg kommer eller hvor jeg går.»

15 Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.

16 Men om jeg skulle dømme, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som har sendt meg.

17 Det står også skrevet i deres lov at to vitnebevis er sanne.

18 Jeg er en som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg.

19 De spurte ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, ville dere også ha kjent min Far.»

20 Disse ordene talte Jesus i skattkammeret mens han underviste i tempelet, og ingen la fingeren på ham, for timen hans var ennå ikke kommet.

21 Så sa Jesus til dem igjen: «Jeg drar min vei, og dere skal lete etter meg, men dere vil dø i deres synder. Der jeg drar, kan dere ikke komme.»

22 Da spurte jødene: «Skal han drepe seg selv, siden han sier: 'Der jeg drar, kan dere ikke komme'?»

23 Og han svarte: «Dere er fra denne verden, jeg er fra oven. Dere tilhører denne verden, men jeg er ikke av denne verden.»

24 Derfor har jeg sagt til dere: Dere skal dø i deres synder, for hvis dere ikke tror at jeg er den, vil dere dø i deres synder.

25 Da spurte de ham: «Hvem er du?» Jesus svarte: «Den samme jeg har sagt til dere fra begynnelsen.»

26 Jeg har mange ting å fortelle og dømme dere om, men den som har sendt meg er sann, og det er ham jeg formidler disse tingene til verden.

27 De forsto ikke at han snakket om Faderen.

28 Jesus sa til dem: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, skal dere forstå at jeg er den, og at jeg ikke handler på egen hånd, men taler slik som Faderen har undervist meg.»

29 Og den som har sendt meg, er med meg; Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som behager ham.

30 Da mange hørte disse ordene, trodde de på ham.

31 Så sa Jesus til de jødene som hadde trodd på ham: «Hvis dere forblir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.»

32 Og dere skal bli kjent med sannheten, og sannheten skal gjøre dere frie.

33 De svarte ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært underlagt noen menneskelig hersker. Hvordan sier du da at vi skal bli frie?»

34 Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som synder, er syndens tjener.»

35 Og en tjener blir ikke værende i huset for alltid, men Sønnen blir værende for evig.

36 Hvis Sønnen da skal gjøre dere fri, vil dere virkelig bli fri.

37 Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere, men dere søker å drepe meg, for mitt ord har ingen plass hos dere.

38 Jeg forteller det jeg har sett sammen med min Far, mens dere gjør det dere har sett sammen med deres far.

39 De svarte: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere handle slik som Abraham gjorde.»

40 Men nå søker dere å drepe meg, en mann som har fortalt dere sannheten, den sannheten jeg har hørt fra Gud. Dette gjorde ikke Abraham.

41 Dere handler etter deres fars gjerninger.

42 Da sa de til ham: «Vi ble ikke født ved hor; vi har én Far, og det er Gud.»

43 Jesus sa til dem: «Hvis Gud virkelig var deres Far, ville dere elske meg, for jeg har kommet fra Gud; jeg har ikke kommet av egen vilje, men han sendte meg.»

44 Hvorfor forstår dere ikke budskapet mitt? Det er fordi dere ikke kan høre mitt ord.

45 Dere er fra deres far, djevelen, og dere vil følge hans lyster. Han var en morder helt fra begynnelsen og bodde ikke i sannheten, for sannhet finnes ikke i ham. Når han taler en løgn, taler han av egen natur; han er en løgner og løgnens far.

46 Og fordi jeg taler sannheten, tror dere meg ikke.

47 Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og om jeg taler sant, hvorfor tror dere meg da ikke?

48 Den som hører Guds ord, er av Gud. Men dere hører dem ikke, for dere er ikke av Gud.

49 Da svarte jødene og sa til ham: «Er det ikke riktig at du er en samaritaner og at du har en demon?»

50 Jesus svarte: «Jeg har ingen demon, men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.»

51 Jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker og dømmer.

52 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast ved mitt ord, skal aldri smake døden.

53 Da sa jødene til ham: «Nå vet vi at du har en demon. Abraham er død, og profetene er døde, og du sier at den som holder ditt ord, aldri skal smake døden.»

54 Er du da større enn vår far Abraham, som er død, og profetene, som også er døde? Hvem gjør du deg til å være?

55 Jesus svarte: «Om jeg priser meg selv, betyr det ingenting for meg; det er min Far som priser meg, den dere kaller deres Gud. Likevel har dere ikke kjent ham, men jeg kjenner ham, og om jeg skulle si at jeg ikke kjenner ham, ville jeg vært en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.»

56 Deres far Abraham gledet seg over å se min dag; han så den og ble glad.

57 Da sa jødene til ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?»

58 Jesus svarte til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»

59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus gjemte seg og forlot tempelet, og gikk midt forbi dem og dro derfra.