1 Og hvis en sjel synder, og hører et edsavtalt løfte, og er vitne, enten ved at han har sett eller kjent til det; om han ikke uttaler det, skal han bære sin skyld.
2 Eller hvis en sjel berører noe urent, enten det er kadaveret av et urent dyr, eller av urent storfe, eller kadaveret av krypdyr som er urene, og dette er skjult for ham, skal han da også være uren og skyldig.
3 Eller hvis han berører en menneskelig urenhet, uansett hvilken urenhet en mann kan bli tilsmudset med, og det er skjult for ham; når han får vite om det, skal han være skyldig.
4 Eller hvis en sjel sverger, uttaler med leppene at han skal gjøre ondt eller godt, hva enn en mann sverger om med en ed, og dette er skjult for ham; når han blir kjent med det, skal han være skyldig i en av disse.
5 Og når han er skyldig i en av disse tingene, skal han bekjenne at han har syndet i den saken:
6 Og han skal bringe sitt syndoffer til HERREN for den synd han har begått, et hunnlam fra flokken, enten et lam eller en bukunge, som syndoffer; og presten skal gjøre forsoning for ham for hans synd.
7 Og hvis han ikke er i stand til å bringe et lam, skal han for sin overtredelse, han har begått, i stedet bringe to turteldueer, eller to unge duer, til HERREN; den ene til syndoffer og den andre til brennoffer.
8 Og han skal føre dem til presten, som først ofrer det som gjelder syndofferet, og flår av hodet fra nakken, men ikke deler det i to.
9 Deretter skal han sprute blodet fra syndofferet langs sidene av alteret, og resten av blodet tappes ut ved alterets bunn: dette er et syndoffer.
10 Og han skal ofre det andre som brennoffer, etter den foreskrevne seremonien, og presten skal gjøre forsoning for ham for den synd han har begått, og den skal bli tilgitt ham.
11 Men hvis han ikke er i stand til å bringe to turteldueer eller to unge duer, skal den som har syndet, i stedet for sitt offer, bringe den tiendedel av en epha med fint mel som syndoffer; han skal ikke salve det med olje eller bruke røkelse, for dette er et syndoffer.
12 Da skal han føre det til presten, og presten tar en håndfull av det som et minnesymbol, og brenner det på alteret, i samsvar med de ildofringer som gis til HERREN: dette er et syndoffer.
13 Og presten skal gjøre forsoning for ham for den synd han har begått i en av disse saker, og den skal bli tilgitt ham; resten tilhører presten som et måltidsoffer.
14 Og HERREN talte til Moses og sa:
15 Hvis en sjel begår en overtramp og synder av uvitenhet i det hellige til HERREN, skal han da bringe en vær uten feil fra flokken til HERREN som overtrampsoffer, med din vurdering i sølvsekel, etter sekelprisen i helligdommen.
16 Han skal gjøre opp for den skade han har forvoldt i det hellige, legge til en femtedel til, og gi det til presten; og presten skal gjøre forsoning for ham med værens overtrampsoffer, og den skal bli tilgitt ham.
17 Og hvis en sjel synder og begår noen av de tingene som er forbudt etter HERRENS bud, selv om han ikke var klar over det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
18 Og han skal bringe en vær uten feil fra flokken, med din vurdering, som overtrampsoffer til presten; og presten skal gjøre forsoning for ham angående den uvitenhet han syndet i, og den skal bli tilgitt ham.
19 Dette er et overtrampsoffer: han har utvilsomt overtrådt HERREN.