1 Og det skjedde på den andre sabbaten etter den første at han gikk gjennom kornåkrene; disiplene hans plukket kornaksene og spiste dem mens de gned dem i hendene sine.
2 Og noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt å gjøre på sabbatsdagene?»
3 Jesus svarte dem: «Har dere ikke engang lest om hva David gjorde da han selv var sulten, og de som var med ham?»
4 «Se, hvordan han gikk inn i Guds hus og tok synsbrødet, spiste det og ga det også til de som var med ham – noe som kun er forbeholdt prestene!»
5 Han sa til dem: «Menneskesønnen er også herre på sabbaten.»
6 Og det skjedde også på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og underviste, og der var en mann med en visnet høyre hånd.
7 Skriverne og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbatsdagen, slik at de kunne finne en anklage mot ham.
8 Men han forsto deres tanker og sa til mannen med den visnede hånden: «Stå opp og trå frem i midten.» Mannen reiste seg og trådte frem.
9 Da sa Jesus til dem: «Jeg vil stille dere et spørsmål: Er det lov på sabbatsdagene å gjøre godt eller ondt? Å redde liv eller å ødelegge det?»
10 Mens han så seg omkring, sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Mannen gjorde det, og hånden ble helt gjenopprettet, slik som den andre.
11 De ble fylt av raseri og diskuterte imellom seg hva de kunne gjøre mot Jesus.
12 I de dager dro han ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
13 Da dagen kom, kalte han sine disipler til seg, og blant dem valgte han ut tolv som han også kalte apostler.
14 De var Simon (som han også kalte Peter), Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus.
15 Videre var Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfaeus, og Simon, som kalles zelot.
16 Og til slutt Judas, Jakobs bror, og Judas Iskariot, som også var forræderen.
17 Han kom ned med dem og sto på sletten sammen med disiplene sine og en stor skare mennesker fra hele Judea og Jerusalem, og fra kysten ved Tyros og Sidon, som kom for å høre ham og for å bli helbredet for sine sykdommer.
18 Også de som var plaget av urene ånder ble helbredet.
19 Hele mengden forsøkte å ta på ham, for en kraft strømmet ut fra ham og helbredet dem alle.
20 Han løftet øynene mot disiplene sine og sa: «Salige er dere som er fattige, for Guds rike tilhører dere.»
21 «Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette, og salige er dere som nå sørger, for dere skal le.»
22 «Salige er dere når mennesker hater dere, når de utstøter dere fra sine samfunn, taler ondt om dere og kaller dere onde – alt dette for menneskesønnens skyld.»
23 «Gled dere den dagen og sprang av fryd, for se, deres lønn er stor i himmelen, slik som deres fedre en gang fikk blant profetene.»
24 «Ve dere som er rike, for dere har allerede mottatt deres trøst.»
25 «Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte, og ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.»
26 «Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også deres fedre med de falske profetene.»
27 Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, og gjør godt mot dem som hater dere.
28 Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.
29 Og til den som slår deg på det ene kinn, legg også ut det andre; og til den som tar din kappe, nekt ikke å ta også en annen.
30 Gi til enhver som ber om noe av deg; og om noen tar dine eiendeler, krev ikke at de skal returnere dem.
31 Og slik som dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem.
32 For om dere bare elsker dem som elsker dere, hvilken fortjeneste er det da? For selv syndere elsker dem som elsker dem.
33 Og om dere bare gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er da gevinsten? For syndere gjør det samme.
34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få noe tilbake fra, hvilken fortjeneste er det? For syndere låner ut til syndere og får like mye tilbake.
35 Men elsk deres fiender, gjør godt og lån ut uten å forvente noe tilbake; deres lønn skal være stor, og dere skal kalles Den Høyerstes barn, for han er god mot de utakknemlige og onde.
36 Vær derfor barmhjertige, slik som deres Far også er barmhjertig.
37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt; fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt.
38 Gi, så skal det gis til dere – en målestokk fylt, presset ned, rystet sammen og rennende over skal de legge i deres favn. Med den samme målestokken som dere bruker, skal den bli målt tilbake til dere.
39 Han fortalte dem et liknende: «Kan den blinde lede den blinde? Vil de ikke begge falle i en grøft?»
40 En disippel er ikke større enn sin mester; men den som er fullkommen skal være som sin mester.
41 Og hvorfor legger du merke til støvet i din brors øye, men ser du ikke planken i ditt eget øye?
42 Hvordan kan du da si til din bror: «La meg ta ut støvet i øyet ditt,» når du selv ikke ser planken i ditt eget øye? Du hykler – fjern først planken fra ditt eget øye, så vil du se klart for å ta ut støvet i din brors øye.
43 For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.
44 For hvert tre blir kjent på sin frukt. Man henter ikke fiken fra torner, og man plukker ikke druer fra en tistelbusk.
45 En god mann bringer fram det som er godt fra hjertets gode skatt, mens en ond mann bringer fram det som er ondt fra hjertets onde skatt – for munnen taler ut fra hjertets overflod.
46 Og hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre’ uten å gjøre det jeg sier?
47 Den som kommer til meg, hører mine ord og følger dem, vil jeg vise dere hvem han ligner.
48 Han ligner en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnlaget på en stein; da flommen kom, slo strømmen voldsomt mot huset, men den kunne ikke riste det, for det hadde et solid fundament.
49 Men den som hører, men ikke gjør, er som en mann som bygde et hus uten fundament på jorden; strømmen slo voldsomt mot det, og straks falt det, og ødeleggelsen av huset ble stor.